Redigerer Huitzilopochtli (avsnitt)

== Spanjolenes besøk i gudens tempel == 
I 1519 inviterte aztekernes hersker [[Moctezuma II]] den spanske erobreren [[Hernán Cortés]] og [[Bernal Diaz del Castillo|Bernal Diaz]] de 114 trinnene opp til taket av Huitzilopochtlis [[tempel]], en [[pyramide]] i sentrum av det som i dag er [[Mexico by]]. Under oppstigningen, skrev Diaz, så de andre helligdommer som «alle var skinnende hvite». På pyramidens topp var offersteinene og et digert bilde som av en [[drage]] «og andre onde figurer og meget [[blod]] som var utgytt samme dagen». Foran bildet av Huitzilopochtli «brente de [[hjerte]]ne til tre indianere som var ofret den dagen». Vegger og tempelgulv «var så oversprutet med blod at de var svarte», og «hele stedet stinket motbydelig». Det var likedan i regnguden [[Tlaloc]]s tempel.<ref>[[Marvin Harris]]: ''Kannibaler og konger'' (s. 116-17), Gyldendals fakkelbøker, Oslo 1980, ISBN 82-05-12170-2</ref> De spanske [[krønike]]skriverne fikk vite at da denne store pyramiden ble innviet i 1487, ble det stilt opp fire rekker av fanger til ofring - hver rad på tre kms lengde. [[Bøddel|Bødlene]] arbeidet dag og natt i fire døgn. Dette høres ut som en overdrivelse, men Diaz og Andres de Tápia talte de opphengte rekkene av [[hodeskalle]]r på [[torg]]ene rundt om i aztekiske byer. Om hodeskalleskogen i [[Tenochtitlán]]s sentrum forteller Tápia at pælene stod rundt en meter fra hverandre, med en mengde pinner i kors fra øverst til nederst, og på hver slik pinne var fem hodeskaller spiddet på gjennom [[tinning]]ene. Han talte krysspinnene og ganget med fem hoder pr krysspinne, og kom til 136.000 hodeskaller. Tápia så også to høye [[tårn]], bestående utelukkende av hodeskaller og kjevebein holdt sammen med [[kalk]].<ref>Marvin Harris: ''Kannibaler og konger'' (s. 125)</ref>

Ikke bare [[krigsfange]]r, men også [[slave]]r ble henrettet på pyramidene. Etter at hjertet var revet ut for å brennes i et [[fyrfat]] med kopal[[røkelse]], og blodet samlet i en [[gresskar]]beholder, ble kroppen som en etterligning av [[solnedgang]]en rullet utfor pyramidens trapp, som av den grunn var svært bratt. Nedenfor ventet ''quaquacuiltin'', gamle menn som skar hodet av de døde, stakk en stav gjennom dem, og bar kroppene bort til ''calpulli'', husene der ofrene ble partert for å serveres som mat. Spanjolene noterte at favorittoppskriften så ut til å være en [[stuing]] med [[pepper]] og [[tomat]], og noen stakk [[squash]]-blomster i kjøttet. Denne [[kannibalisme]]n kan være forårsaket av [[Mellomamerika]]s ekstreme mangel på kjøttressurser ved [[istiden]]s slutt. Alle større dyr egnet til [[husdyr]]hold var forsvunnet i [[kvartærtiden]]. [[Overklasse]]n kunne spise hund, [[kalkun]], [[kanin]], and, hjort og fisk, mens vanlige folk i stor grad var henvist til et kosthold av [[alger]] fra overflaten av [[Texcocosjøen]], supplert med [[mais]] og bønner der avlingen imidlertid ble rammet av gjentatte produksjonskriser utover hele 1400-tallet. [[Protein]]rasjonene var derfor utilstrekkelige, i tillegg til et permanent underskudd på [[fett]].<ref>Marvin Harris: ''Kannibaler og konger'' (s. 128-29)</ref>