Redigerer Howard Wilkinson (avsnitt)

== Managerkarriere ==
=== Notts County ===
Hans managerkarriere startet hos Notts County da han tok over etter den legendariske skotten [[Jimmy Sirrel]]. Dette var en jobb han hadde fra 1982 til 1983. Sirrel hadde da allerede i to år fungert som en mentor ovenfor Wilkinson, som til da hadde vært assisterende manager. I 1982 rykket klubben opp til 1. divisjon under Sirrells ledelse. Nå var det imidlertid duket for Wilkinson, mens Sirrell ble «sparket oppover» i systemet og ble en slags «syvende far huset». Wilkinson kjøpte stjernespissen [[Justin Fashanu]] i 1982, etter at [[Nottingham Forest]] sin manager [[Brian Clough]] hadde fått politiet til å eskortere ham av treningsfeltet, dette fordi manageren hadde funnet ut at han vanket i Nottinghams homofile miljøer. En kneskade gjorde at han dessverre aldri ble like effektiv som han hadde vært i sine tidligere klubber. I tillegg kjøpte man inn internasjonale spillere som [[Rachid Harkouk]] ([[Algerie]]), [[John Chiedozie]] ([[Nigeria]]) og [[Aki Lathinen]] ([[Finland]]). Klubben hadde også en lovende unggutt ved navn [[Brian Kilcline]] i stallen. Med dette mannskapet endte Notts County på en 15.-plass i sin første sesong på 56 år i øverste divisjon. Klubben vant blant annet en strålende 2-0 seier borte mot byrival Nottingham Forest (på [[City Ground]]).

=== Sheffield Wednesday ===
Fra [[1983]] til [[1988]] var han manager for Sheffield Wednesday, der han fikk et bra rykte som manager, selv om han aldri hadde hatt suksess som spiller for klubben. I hans første sesong som leder, rykket laget opp til øverste divisjon. Sesongen begynte med 15 kamper uten tap. Laget hans i Sheffield bygde suksessen på fysisk styrke og disiplin, noe som etterhvert ble Wilkinsons varemerke. Et annet varemerke var «lagmaskinen», uten ekstreme individuelle ferdigheter. Spillere utfylte hverandre. Ingen var stjerner, men teamwork gjorde at laget hevdet seg bedre enn man kunne forvente (noe vi i dag kaller for [[synergieffekt]]). Wilkinson innførte vingbacker som løp opp og ned langs sidelinjen, hele ti år før begrepet ble introdusert i fotballen. Wilkinsons innvirkning første sesongen var voldsom, og klubben satte klubbrekord med hele 88 poeng. Bare en vaklete innspurt førte til at Chelsea smet seg foran på målforskjell.

I 1984/85 ledet han laget til minneverdige seiere borte mot både Liverpool og Manchester United. Bare to år etter opprykket endte laget på en flott femteplass i første divisjon. I løpet av sine 4 neste år etter opprykket, holdt han klubben i øverste divisjon. 

=== Leeds United ===
Størst suksess som manager hadde han da han flyttet til naborivalene fra [[Yorkshire]], Leeds United. Han signerte kontrakten [[10. oktober]] [[1988]], da han overtok etter legenden [[Billy Bremner]]. Stor var overraskelsen da styreformann i Leeds United, Sir [[Leslie Silver]], brøt tradisjonen og ansatte en som ikke tidligere hadde hatt noe med klubben å gjøre. Det ble på denne tiden spekulert i at [[Howard Kendall]] var klubbens førstevalg. Han var likevel utelukket siden han var fornøyd med å være manager i Spania. Wilkinson hadde gått fra å være supporter, spiller og deretter manager for Sheffield Wednesday. Wilkinson hadde følt det som han ikke hadde skikkelig støtte fra styret lenger i den klubben, kanskje fordi han i løpet av alle årene ennå ikke hadde vunnet noe. Men sannheten var at Sheffield Wednesday hadde nektet å åpne pengesekken de siste to årene. I Leeds derimot hadde Wilkinson blitt lovet midler og full frihet. Wilkinson har i intervju sagt at «trening, coaching, ungdomsarbeid og organisasjon er viktig, men disse elementene kan bare få klubben din et visst stykke på vei. Jeg mener at forskjellen mellom gode lag og de beste lagene er ressursene til å få tak i de eksepsjonelle spillerne, de som virkelig kan utgjøre en forskjell».

Wilkinsons metoder var bygget på disiplin, og han fikk snart tilnavnet «Sergeant Wilko» («Sersjant Wilko)», etter en gammel engelsk TV-serie kalt «Sergeant Bilko». Den gamle storklubben, som hadde blitt kalt «Super-Leeds» på 1970-tallet, spilte nå i 2. divisjon. Det ble forventet opprykk, og derfor kjøpte Wilkinson inn spillere som [[Gordon Strachan]] (som ble kaptein), [[Vinnie Jones]], [[Mel Sterland]], [[Chris Fairclough]] og [[Lee Chapman]]. Selv Vinny Jones fikk bare 3 gule kort i 1989/90 sesongen, til tross for et rykte som hardtspillende forsvarer. Leeds rykket opp til 1. divisjon dette året. Jones ble solgt, men inn kom [[Gary McAllister]] fra [[Leicester City]] og [[John Lukic]] ble hentet tilbake fra [[Arsenal FC|Arsenal]]. Han skulle snart også gi sjansen til noen lovende unggutter ved navn [[David Batty]] og [[Gary Speed]], spillere som kom til å dominere engelsk fotball det neste tiåret.

Første sesong etter opprykk gikk strålende, og klubben endte på fjerdeplass. Wilkinson følte likevel noe manglet, og handlet inn [[Rod Wallace]], [[Tony Dorigo]] og [[Steve Hodge]]. I februar 1992 hentet han franskmannen [[Eric Cantona]]. Denne sesongen var den siste før [[FA Premier League]] skulle innføres, og Leeds vant ligaen etter hard kjemping mot [[Manchester United]]. 

Høsten 1992 vant Leeds United [[Charity Shield]] på [[Wembley stadium|Wembley]] med 4-3 mot [[Liverpool FC|Liverpool]]. Likevel var ikke resten av hans tid på [[Ellan Road]] like preget av suksess. Riktignok fikk han laget til [[Ligacupen|Ligacup]]finalen i 1996/97, selv etter en elendig åpning på sesongen. Påfølgende sesong gikk Leeds United på et bittert 0-4 tap for rivalene Manchester United, og Wilkinson fikk sparken bare 48 timer senere ([[9. september]] [[1997]]).

=== Sunderland ===
Etter noen år som ansatt i det engelske fotballforbundet gjorde Wilkinsom comeback som klubbmanager. Dette skjedde i 2002. Han valgte tidligere [[Burnley FC|Burnley]]-manager [[Steve Cotterill]] som sin assistent. Denne sesongen ble en katastrofe for Sunderland, og Wilkinson fikk sparken før sesongen var ferdig. Laget endte sist i Premier League, med daværende bunnrekord i ligasystemet på bare 19 poeng.

Ironisk nok har Wilkinson blitt sitert på at tiden i Sunderland var en suksess.

=== Andre korte oppdrag ===
Wilkinson ble ansatt som manager i den kinesiske klubben [[Shanghai Shenhua]] i mars [[2004]], men forlot jobben etter bare to måneder på grunn av «personlige grunner». 

I oktober 2004 ble han en stund ansatt som førstelagstrener i [[Leicester City]] som erstatter for [[Micky Adams]] under manager [[Dave Bassett]]. I desember samme år returnerte han til Notts County som styremedlem (ikke ansatt, bare styremedlem).

I tillegg har han også vært leder i en årrekke for «League Managers Association».