Redigerer Hoplitt (avsnitt)

== Oppkomst og forfall ==
[[Fil:Helmed Hoplite Sparta.JPG|thumb|250px|[[Sparta]]nsk hoplitt]]
Fremveksten og fallet til hoplittenes krigføring var tett knyttet til fremveksten og fallet til [[bystat]]ene. Under [[perserkrigene]] ble hoplitter ofte tvunget til å løpe mot bueskyttere for å møte dem i en kamp hvor de hadde overtaket, og under [[peloponneserkrigen]] ble lette styrker kjent som [[peltast]] i økende grad vanlig. Som et resultat begynte de å bære mindre beskyttelse, kortere sverd og tilpasset seg større mobilitet.

Hoplittenes krigføring var nedadgående. Der var tre betydelige slag i peloponneserkrigen, og ingen av dem var avgjørende. I stedet var der økende vektlegging på [[marine]]r, trefningsstyrker, [[leiesoldat]]er, bymurer, beleiringsmaskiner og annen taktikk enn den oppstilte. Disse reformene gjorde utmattelseskriger mulige og økte i stor grad antall døde og sårede i slagene. Mange av dem ble kombinert av den briljante generalen [[Epaminondas]] viss taktikk dannet grunnlaget for den [[makedonsk falanks|makedonske falanksen]] til [[Filip II av Makedonia]], brukt som en støtte for sitt kavaleri. Disse styrkene beseiret den siste store hoplitthæren i [[slaget ved Chaeronea (338 f.Kr.)]]. Etter dette sluttet [[Athen]] og deres allierte seg til det [[hellenisme|hellenistiske]] imperiet. Disse utviklingene førte til fremveksten av de mer fleksible taktikkene av kombinerte styrker til makedonerne.