Redigerer Honorius (avsnitt)

=== Tidlig styre ===
[[Fil:Solidus of Honorius (YORYM 2001 12465 2) obverse.jpg|thumb|left|Gullmynt, ''solidus'', av Honorius.]]
Honorius var sønn av keiser [[Theodosius den store]] og [[Aelia Flaccilla]]. Hans eldre bror var [[Arcadius]] og han hadde en yngre søster ved navn Aelia Pulcheria som døde som barn.

Da Honorius var to år gammel ble han gjort til [[romersk konsul]], og ble deretter erklært som [[Augustus (tittel)|augustus]] (keiser), og videre som medhersker av sin far Theodosius den 23. januar 393 etter at [[Valentinian II]] døde og etter at [[Eugenius]] forsøkte forgjeves å ta tronen.<ref>Williams & Friell (1994): ''Theodosius: The Empire at Bay'', s. 129</ref>

I løpet av den første halvdelen av sitt styre var Honorius helt avhengig av det militære lederskapet til general Stilicho som hans far Theodosius hadde utnevnt.<ref>Zosimus, 4:59:1</ref> Stilicho var romer, og gift med en niese av keiser Theodosius, men var også halvt [[Vandaler|vandal]].<ref>Canduci (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 149</ref> For å styrke båndene med den unge keiseren fikk Stilicho giftet sin datter [[Maria (keiserinne)|Maria]] med ham.<ref>Zosimus, 5:3:1</ref> Den [[epitalamium]] som ble skrevet for anledningen av Stilichos hoffpoet [[Claudius Claudianus]] har overlevd.<ref>Bury (1889), s. 77</ref> Honorius var også i stor grad underlagt innflytelsen fra pavene i Roma, som søkte påvirke ham til å gjøre som de ville ettersom han både var ung og hadde en svak og selvstendig karakter. Det var pave [[Innocens I]] som klarte å få ham til å skrive til sin bror Arcadius og fordømme at [[Johannes Khrysostomos]] ble avsatt i 407.<ref>Bury (1889), s. 105</ref>

I begynnelsen var Honorius’ hovedstad basert i Milano, men da vestgoterne under sin leder Alarik kom inn i Italia i 401 ble hovedstaden flyttet ut til kystbyen [[Ravenna]] som var beskyttet av myrer rundt og en sterk befestning.<ref name=" Bury_110">Bury (1889), s. 110</ref> Mens den nye hovedstaden var lettere å forsvare, var den dårlig lokalisert for organisere den romerske hærens forsvar av sentrale Italia mot barbarenes streiftog og invasjoner. Det var betydningsfullt at keiserens residens forble i Ravenna fram til den siste vestromerske keiseren ble veltet i 476. Det var antageligvis også årsaken til hvorfor Ravenna ble valgt ikke bare som hovedstad for det østgotiske rike i Italia, men også som sete for de bysantinske eksarken (den østromerske guvernøren).<ref name=" Bury_110"/>