Redigerer Holstein (avsnitt)

== Hertugdømme ==
{{hovedartikkel|Hertugdømmet Holstein}}
Da den siste mannlige arvingen til grevskapet døde i 1459, ble det igangsatt forsøk på at de to landområdene skulle stå sammen overfor den danske tronen. 5. mars 1460 ble derfor [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] valgt av adelmennene i Slesvig og Holstein til [[hertug]] av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[greve]] av [[Holsten]]. Slik kom disse områdene i [[personalunion]] med Danmark. Christian (også kalt Christiern) var samtidig konge av Norge fra 1450.<ref name="nasjonene">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1938 | tittel = Nasjonenes historie: en verdenshistorie fra oldtiden til nu | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071305007 | side = }}</ref> Forutsetningen var at Christian måtte anerkjenne de holstenske stormenns rettigheter, at de to områdene alltid skulle høre sammen, samt innkalle dem til råd én gang i året.{{tr}} 

Holstein ble i 1474 opphøyet til et [[hertugdømme]] ([[tysk]]: ''Herzogtum Holstein'') av keiser [[Fredrik III av Det tysk-romerske rike]] ved å gjøre Christian I til hertug av Holstein, som ble en del av det [[tysk-romerske rike]] som et [[Riksumiddelbarhet|riksumiddelbart]] område. Holstein beholdt denne statusen helt fram til oppløsningen av [[Det tysk-romerske rike]] i 1806. Regjeringsmakten ble gitt ved [[lenshyldning]] direkte til [[keiser]]en. Valget av [[hertug]] eller [[greve]] skjedde på [[landsting]]ene som ble holdt ved [[Bornhöved]]. Folkeforsamlingene på landstingene utviklet seg til [[stenderforsamling]]er, kalt [[landdag]]er.

Holstein hadde en særegen statsrettslig stilling ved at det var et len i det tyske keiserriket og samtidig var i [[personalunion]] med kongeriket Danmark. [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] hadde bakgrunn fra Slesvig-Holstein og hadde [[plattysk]] som morsmål.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ellingsen, Terje | utgivelsesår = 1997 | tittel = Reformasjonen i Norge: da kirken valgte kurs | isbn = 8276340938 | utgivelsessted = Kristiansand | forlag = Høyskoleforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031304035 | side = }}</ref>

På 1500-tallet ble Slesvig og Holstein del i en del direkte under den danske kongen ([[Huset Oldenburg|oldenborgerne]]), mens en del under den [[Slesvig-Holsten-Gottorp|«gottorpske» gren]] av kongefamilien. I Slesvig var kongen hertug i et hertugdømme under den danske kongen, mens i Holstein var den danske kongen hertug under den tyske keiseren. Den gottorpske del var formelt len under den danske kongen, men fungerte etter hvert som en egen stat. Oldenborgerne og gottorperne ble fiender, og gottorperne var alliert med Sverige og var en slags trojansk hest innenfor oldenborgernes imperium. Etter [[den skånske krig]] fikk hertugen av Holstein-Gottorp tilbake fulle retter over besittelsene i Slesvig. Den danske kongen hevdet enerett på å holde festninger og militære styrker i hertugdømmene, og kongen skulle ifølge dette ha sin del av skatteinntektene. Den gottorpske hertug Christian Albrecht utfordret kongens enerett på dette området. I 1683 brukte den danske kongen militærmakt og okkuperte de gottorpske delene. Gottorperne søkte støtte hos Sverige og hos sine tyske forbundsfeller. På slutten av 1680-tallet var det en ny krise og den danske kongen måtte bøye av da gottorperne hadde fått England som alliert. Ved Altonaforliket 20. juni 1689 måtte den danske kongen oppgi den hertugelige delen av Slesvig og Christian Albrecht kunne gjeninnta rollen som hertug. I 1725 ble fronten skjerpet da gottorperne opprettet forbindelse med den russiske tsaren gjennom ekteskap og en gottorper ble tronfølger i Sverige. Ved langvarig diplomatisk arbeid overfor tsaren ble problemet løst og i 1773 gottorperne ble kjøpt ut av Slesvig og Holstein i en byttehandel.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Cappelens historiske atlas | isbn = 8202125553 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020404047 | side = 38}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = Handbok i Norges historie|forfatter= Knut Mykland (red.) | isbn = 8200014940 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804034 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ersland, Geir Atle  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Krigsmakt og kongemakt 900-1814 | isbn = 8251405580 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011407018 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle | utgivelsesår = 1998 | tittel = Truede tvillingriker 1648-1720 | isbn = 8200126765 | isbn = 8750035150 | isbn = 9788200126768 | isbn = 8200127222 | isbn = 8750035177 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504024 | side = 331}}</ref><ref name="nasjonene" /><ref name="Helle" />{{rp|186}}

Den danske kongen av oldenborgdynastiet var fra 1460 også hertug av Holstein (formelt valgt). Personalunionen mellom Danmark og Slesvig og Holstein ble etablert ved Ribe-traktaten av 1460 (tysk: ''Vertrag von Ripen''; dansk: ''Ribebrevet''). Det var danskekongen som i 1773 sørget for at Holstein ble en administrativ enhet. Samtidig som Holstein var underlagt oldenborgerne, var Holstein nært knyttet til de tyske områdene sør for Elben.<ref>Czech, Hans-Jörg mfl (2015): ''350 Jahre Altona''. Altonaer Museum/Sandstein Verlag.</ref>