Redigerer Holocaustbenektelse (avsnitt)

== Eksempler på påstander ==
De fremste påstandene til holocaustbenektelse om etablerte fakta, er:<ref name="Key elements"/><ref name=Assertions/>
* [[NSDAP|Nasjonalsosialistene]] (nazistene) hadde ingen offisiell politikk eller hensikt å tilintetgjøre jøder.
* Nasjonalsosialistene brukte ikke [[Gasskammer|gasskamre]] for å massemyrde jøder.<ref name=NP-gas-chambers>[http://www.nizkor.org/hweb/orgs/american/skeptic-magazine/skeptic-12.html «Response to Holocaust denial on the existence of Gas Chambers and Crematoria»] {{Wayback|url=http://www.nizkor.org/hweb/orgs/american/skeptic-magazine/skeptic-12.html |date=20131120124932 }}. ''Nizkor Project''.</ref>
* Antallet på mellom 5 og 6 millioner drepte jøder er en kraftig overdrivelse, og det faktiske antallet er betydelig lavere.

Andre påstander er som følgende:
* Fortellingene om holocaust er en myte som opprinnelig ble skapt av de allierte under den andre verdenskrig for å demonisere tyskere,<ref name=Assertions/> Jøder har spredd denne [[myte]]n som en del av en større konspirasjon med hensikt å kunne opprette et jødisk hjemland i [[Palestina]], og nå for å samle støtte for [[staten Israel]].<ref name="Assertions">Konspirasjon for støtte av Israel: <br />Lipstadt, Deborah (1993): ''Denying the Holocaust&nbsp;– The Growing Assault on Truth and Memory'', Penguin. ISBN 0-452-27274-2. s. 27. Sitat: «The central assertion for the deniers is that Jews are not victims but victimizers. They 'stole' billions in reparations, destroyed Germany's good name by spreading the 'myth' of the Holocaust, and won international sympathy because of what they claimed had been done to them. In the paramount miscarriage of injustice, they used the world's sympathy to 'displace' another people so that the state of Israel could be established. This contention relating to the establishment of Israel is a linchpin of their argument.»; <br />[http://www.jpr.org.uk/Reports/CS_Reports/no_3_2000/index.htm «The nature of Holocaust denial: What is Holocaust denial?»]   {{Wayback|url=http://www.jpr.org.uk/Reports/CS_Reports/no_3_2000/index.htm|date=20110718044959}}, ''JPR report'' No. 3, 2000. Sitat: «Jews are thus depicted as manipulative and powerful conspirators who have fabricated myths of their own suffering for their own ends. According to the Holocaust deniers, by forging evidence and mounting a massive propaganda effort, the Jews have established their lies as 'truth' and reaped enormous rewards from doing so: for example, in making financial claims on Germany and acquiring international support for Israel.»
<br />Shermer, Michael & Grobman, Alex (2000): ''Denying History: who Says the Holocaust Never Happened and why Do They Say It?'', University of California Press, ISBN 0-520-23469-3, s. 106. Sitat: «Why, we might ask the deniers, if the Holocaust did not happen would any group concoct such a horrific story? Because, some deniers claim, there was a conspiracy by Zionists to exaggerate the plight of Jews during the war in order to finance the state of Israel through war reparations.»</ref>
* Alle dokumentariske bevis fra og om holocaust, fra fotografier til ''[[Anne Franks dagbok]]'' er fabrikkerte.<ref name=Assertions/>
* Bevisene til vitnemålene fra de overlevende er fylt med feil og selvmotsigelser, og er således upålitelige.<ref name=Assertions/>
* Forhørerne tok imot de nasjonalsosialistiske fangers tilståelser om krigsforbrytelser ved bruk av tortur.<ref name=Assertions/>
* Nasjonalsosialistenes behandling av jødene var ikke noe forskjellig fra hva de allierte gjorde mot sine fiender i den andre verdenskrig.<ref>Shermer & Grobman, 2002, s. 103–114.</ref>

Holocaust-benekterne er gjennomgående sett på som sviktende til reglene for behandling av bevis, prinsippene til historikere (foruten også forskere i andre felt) angående [[Fornuft|rasjonell forespørsel]].<ref>Bauer, Yehuda (høsten 2004): «Historian of the Holocaust&nbsp;– Portrait of an Historian» i: ''Online Dimensions, a Journal of Holocaust Studies''</ref>

Holocaust ble meget godt dokumentert av de nasjonalsosialistiske myndighetene i seg selv.<ref>Browning, Christopher R. (1992): ''The Path to Genocide: essays on launching the final solution'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-55878-6, s. 125. Sitat: «... the German bureaucrats' collective actions are relatively well-documented for the historian....»</ref><ref>Deák, István (2001): ''Essays on Hitler's Europe'', University of Nebraska Press, , ISBN 0-8032-1716-1, s. 67. Sitat: «According to the historian [[Raul Hilberg]], the United States alone captured forty thousand linear feet of documents on the murder of European Jews ... we can say that the Holocaust is a uniquely well-documented historical event.»</ref> Det ble også bevitnet av de allierte styrkene som gikk inn i Tyskland og dets assosierte [[aksemaktene]] (Tysklands allierte) mot slutten av andre verdenskrig.<ref>''Holocaust: The events and their impact on real people'', DK Publishing in conjunction with the USC Shoah Foundation Institute for Visual History and Education, s. 146. Sitat: «There our troops found sights, sounds, and stenches horrible beyond belief, cruelties so enormous as to be incomprehensible to the normal mind.»</ref><ref>Oliver, Kelly (2001): ''Witnessing: beyond recognition'', University of Minnesota Press, ISBN 0-8166-3627-3, s. 90.</ref><ref>Hornstein, Shelley & Jacobowitz, Florence (2003): ''Image and remembrance: representation and the Holocaust'', Indiana University Press, ISBN 0-253-34188-4, s. 205–206.</ref>

Ifølge forskerne [[Michael Shermer]] og [[Alex Grobman]] er det et «sammenfall av bevis» som beviser at Holocaust har skjedd. Disse bevisene består av:<ref>Shermer & Grobman (2002), s. 33.</ref>

#''Skriftlige dokumenter'' — hundretusen brev, memorandum, blåkopier, ordre, regninger, taler, artikler, memoarer, og tilståelser.
#''Vitnemål fra øyenvitner'' — redegjørelser fra overlevende, jødiske ''sonderkommandoer'' (som lastet lik fra gasskamrene og inn i krematoriene i bytte for en sjanse å overleve), SS-vakter, kommandanter, lokale byfolk, og selv høytstående nasjonalsosialister som snakket åpent om massemordet av jøder.
#''Fotografier'' — inkludert offisielle militære fotografier og fotografier tatt av pressefolk, sivile fotografier, hemmelige fotografier tatt av overlevende, flyfoto, tyske og allierte filmopptak, og uoffisielle fotografier tatt av tyske militære.
#''Leirene selv'' — konsentrasjonsleirene, arbeidsleirene, og tilintetgjøringsleirene som fortsatt eksisterer i ulik grad av originalitet og rekonstruksjon.
#''Slutningsbevis eller argumentum e silentio'' — befolkningsdemografi, rekonstruert fra tiden før andre verdenskrig; om seks millioner jøder ikke ble drept, hva skjedde med dem?

Mye av den kontroversen som omgir påstandene fra holocaustbenekterne er sentrert om metodene benyttet for å presentere argumenter om at holocaust angivelig aldri skjedde slik som det er akseptert at det gjorde. Tallrike redegjørelser har blitt gitt av holocaustbenekterne (også i domstoler) av påståtte fakta og bevis; imidlertid har uavhengig forskning vist at disse påstandene er basert på feilaktig forskning, fordomsfulle uttalelser, eller endog bevisst forfalskede bevis. Motstandere av holocaustbenekterne har dokumentert tallrike tilfeller hvor slike bevis er blitt endret eller fabrikkert. Ifølge den franske historikeren [[Pierre Vidal-Naquet]], «i vårt samfunn av bilder og skuespill, tilintetgjørelse av papir fører til tilintetgjørelse av virkeligheten.»<ref>Vidal-Naquet, Pierre (2005): ''Les assassins de la mémoire, Un Eichmann de papier'', Postface de Gisèle Sapiro, Nouvelle édition revue et augmentée, La Découverte, Paris, ISBN 2-7071-4545-9. Originalsitat: «une tentative d'extermination sur le papier qui relaie l'extermination réelle».</ref>