Redigerer Holocaust i Slovakia (avsnitt)

===Republikken Slovakia===
{{se også|Republikken Slovakia}}
[[file:Jozef Tiso (Berlin).jpg|thumb| [[Jozef Tiso]] (til høyre) hilser på [[Adolf Hitler]] (til venstre) i [[Berlin]] oktober 1941. [[Alexander von Dörnberg]], protokollsjef i [[Auswärtiges Amt]] (utenriksdepartementet), i bakgrunnen. {{byline|Narodowe Archiwum Cyfrowe, 2-12457 (det polske riksarkivet)}}]]
[[Jozef Tiso]] som var leder av selvstyreregjeringen i Bratislava, erklærte 14. mars 1939, med tysk støtte, [[Republikken Slovakia]]s uavhengighet fra Tsjekkoslovakia. Fører og rikskansler [[Adolf Hitler]] påtok seg 16. mars å beskytte den nye staten Slovakia, og utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] undertegnet traktat om dette med Tuka 23. mars. Traktaten inneholdt et hemmelig tillegg som ga Tyskland enerett til å utnytte Slovakias næringsliv.<ref name="Shirer" />{{rp|464-470}} Hele Tsjekkoslovakia var da i praksis under tysk kontroll, mens Republikken Slovakia formelt forble en uavhengig stat.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }} </ref> 

Den ungarske trusselen mot Slovakias sørlige grense medvirket til at Slovakia ble en klientstat av Tyskland.<ref name="Ward2015" /> Tyskland intervenerte i innenrikspolitiske saker i Slovakia via Tysklands ambassadør.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Eriksen, Nina  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Variasjoner i minoritetspolitikk: en sammenliknende studie av åtte østeuropeiske land | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Senter for samfunnsforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032805042 | side = }} </ref> [[USA]] anerkjente ikke Republikken Slovakia, men betraktet Tsjekkoslovakias eksilregjering i London som landets eneste representant under krigen. USA ignorerte også Slovakias krigserklæring i desember 1941.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}}

Republikken gikk i 1940 inn i [[tremaktspakten]] med [[Det tredje riket|Tyskland]] og [[Italia]]. Slovakia deltok i [[Operasjon Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]] i juni 1941. En folketelling i desember 1940 viste at landet på denne tiden hadde {{formatnum:88951}} jødiske borgere.<ref name="USmuseum">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia|tittel=The Holocaust in Slovakia|besøksdato=2019-03-30|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Jødene utgjorde omkring 4 % av Slovakias innbyggere. Jødiske slovaker arbeidet for en stor del innenfor handel og finans, mens godt over halvparten av befolkningen ellers arbeidet i landbruk og skogbruk.<ref name="Yahil" />{{rp|179}} Tiso var en kjent [[antisemitt]].<ref name="Ward" /> Han videreførte Hlinkas katolsk-nasjonalistiske politikk, også kalt [[klerikal fascisme]].<ref name="Halvorsen">{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, Dag | utgivelsesår = 1979 | tittel = Øst-Europa - idé og virkelighet | isbn = 8205120129 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900041 | side = }} </ref> Av parlamentets 63 medlemmer var 16 katolske prester.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Regimet hadde dessuten nær forbindelse med [[Vatikanet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Laqueur, Walter  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | side = }}</ref>

{{flere bilder |retning=horisontal |justering=venstre|bredde=250
|bilde2= Antisemitická_Propaganda_na_Slovensku.jpg
|bildetekst2 = En antisemittisk plakat kalt «Ut av Slovakia» ({{språk|sk|Marš zo Slovenska!}}) oppfordrer til å kaste jødene ut av landet 
|bilde3 = Ľudové noviny 1941.jpg
|bildetekst3 = Propagandadepartementets utgivelse ''Ľudové noviny'' 21. september 1941 med overskriften: «Vi har tatt oss av jødene: De slovakiske anti-jødiske lovene er de strengeste i Europe» (slovakisk: ''Už odbilo Židom: Najprísnejšie rasové zákony na Židov sú slovenské''}}

Jødiske slovaker ble utsatt for forfølgelse straks republikken Slovakia var opprettet. Fra april 1939 ble jøder i stadig større grad utestengt fra forretningsliv og offentlig administrasjon.<ref name="Longerich2010" /> Det jødiske miljøet i Slovakia drev hjelpearbeid for flyktninger som kom til landet fra Østerrike, [[Böhmen-Mähren]] og Polen. Da det jødiske miljøet i Slovakia ble avskåret fra det jødiske tyngdepunktet i [[Praha]] (i Bøhmen), etablerte de sine egne organisasjoner for det jødiske miljøet i Slovakia..<ref name="Yahil" />{{rp|232-233}}  

De jødiske slovakene var blant annet delt i ortodokse og [[sionisme|sionister]]. Arbeidet med å legge til rette for utvandring til [[Palestina]] ga lite resultat. Sionistorganisasjonen ble i 1940 nedlagt av myndighetene og kontorene beslaglagt. Jødiske barn og unge ble utvist fra den offentlige skolen.<ref name="Yahil" />{{rp|232-233}} Jødiske slovaker ble beskyldt for å ha medvirket til tap av territorium til Ungarn.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Regimet hadde mål om et jødefritt Slovakia og tilskyndet utvandring og innledet i 1940 en gradvis ghettoisering.<ref name="Jelinek">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly'', 4(4), 431.</ref>

På et møte i [[Salzburg]] i slutten av juli 1940 strammet Hitler opp det slovakiske regimet fordi han mente de opptrådte for selvstendig.<ref name="Ward" /> Hitler krevde opptrapping av de anti-jødiske tiltakene etter mønster av [[Det tredje riket]]. Ribbentrop beordret sine folk til å sørge for tyske rådgivere i den slovakiske regjeringene på områdene politi, propaganda, økonomi og jødesaker. I august 1940 kom [[hauptsturmführer]] [[Dieter Wisliceny]] til Bratislava som rådgiver i jødesaker. Wisliceny var utsending fra [[SS|SS-lederen]] [[Adolf Eichmann]]s kontor og arbeidet sammen med de tyske diplomatene i Bratislava. Han arbeidet særlig tett med den slovakiske regjeringen og hans assistenter ble utplassert i departementene. En lov iverksatt 30. august 1940 krevde at eiendom tilhørende jøder skulle registreres særskilt. En grunnlovsendring vedtatt av parlamentet 3. september ga regjeringen fullmakt til å iverksette «arianisering», og de etterfølgende månedene utarbeidet regjeringen hundrevis av bestemmelser som fjernet jødenes livsgrunnlag og borgerlige retter. ''Judenkodex'' (slovakisk: ''Židovský kódex'') av 9. september 1941 samlet de anti-jødiske bestemmelsene i 270 paragrafer hvorav mange allerede var trådt i kraft.<ref name="Yahil" />{{rp|180-181}} Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte Dieter Wisliceny at planen var å fjerne jødenes livsgrunnlag og slik skape et sosialt og økonomisk problem som kunne løses ved å deportere jødene.<ref name="Jelinek" /> 

I juli 1941 reiste fire ledende slovakiske tjenestemenn og to tyske rådgivere til [[Øvre Schlesien]] på invitasjon av [[gauleiter]] der. Delegasjonen inspiserte der anlegg av arbeidsleirer for jøder. Izidor Koso, stabssjef ved statsministerens kontor, konkluderte at leirene hadde ukristelig og ikke-humane forhold, og at Slovakia måtte finne en annen løsning. Den slovakiskfødte, israelske historikeren Yeshayahu Jelinek skriver at dette viser at regimet tidlig vurderte muligheten for å deportere landets jøder.<ref name="Jelinek" />
[[file:Temporary_Slovak_passport_issued_in_1940_to_a_Jewish_refugee_family.jpg|thumb|Midlertidig pass utstedt i 1940 til en jøde som flyktet til Italia]]
I løpet av et år var over 10 000 firmaer eid av jøder oppløst, og over 2000 andre var overført til «ariske» eiere. De beslaglagte eiendelene ble solgt unna til lave priser eller fordelt til personer som støttet regimet. Regjeringen tvangsflyttet rundt {{formatnum:10000}} jødiske innbyggere fra Bratislava til den østlige delen av landet.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Etter Salzburg-møtet forsøkte Tuka og Mach å gjennomføre en radikal nazifisering av Slovakia. I september 1941 innførte de antijødiske bestemmelser etter mønster av [[Nürnberglovene]], og innen mars 1942 hadde de sikret seg den jødiske befolkningens eiendeler. Tiso motsatte seg ytterligere nazifisering landet slik Tuka og Mach ønsket.<ref name="Ward" /> Tuka representerte den ytterliggående og aggressive slovakiske nasjonalismen, mens Tiso hadde en viss modererende innflytelse. Den politiske situasjonen i Slovakia lignet på den politiske situasjonen i Romania.<ref name="Seim" />

Slovakias relasjon til Ungarn og de anti-ungarske holdningene var trolig medvirkende til antisemittismen i landet. Alexander Mach fortalte under rettsoppgjøret at han anså jødespørsmålet som «det ungarske spørsmålet» fordi de aller fleste jødene ikke snakket slovakisk og ble assosiert med Ungarn. Tidligere økonomiminister Gejza Medricky mente at de måtte løse jødeproblemet fordi jødene representerte et ungarsk og ikke-slovakisk innslag i landets byer. I Slovakia var det en utbredt oppfatning at jødene egentlig var ungarere eller tjente ungarske interesser.<ref name="Ward2015" />