Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

=== Det jødiske miljøet i Norge ===
[[File:Jødisk Museum i Oslo (2017-01-08 bilde02).jpg|thumb|Hovedtyngden av det norsk-jødiske miljøet tidlig på 1900-tallet bestod av relativt nyankomne jøder fra Øst-Europa. I [[Oslo|Kristiania (Oslo)]] var det spesielt [[Østkant og vestkant i Oslo|arbeiderklassestrøkene]] [[Hausmannsområdet|Hausmannskvartalene]] og nedre [[Grünerløkka]] som ble sentrum for dette miljøet. Her lå også [[Synagogen i Calmeyers gate]] (avbildet).<ref name="refMendelsohn1987a-328" /><ref name="calmeyers" /> ]]
[[Liste over eidsvollsmenn|Eidsvollsmennene]] hadde i 1814 med 94 mot 7 stemmer vedtatt at jøder ikke hadde adgang til Norge, og det var først i 1851 at grunnlovens såkalte [[jødeparagrafen|jødeparagraf]] ble opphevet. De første årene med lovlig jødisk innvandring kom det svært få til landet. De som kom var gjerne handelsmenn, og i 1866 var det 25 registrerte jøder i Norge.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 43-45.</ref> [[Pogrom]]er i [[Det russiske keiserriket]] satte rundt århundreskiftet fart på den jødiske innvandringen, men antallet norske jøder forble likevel relativt lite. I 1890 var det registrert 214 jødiske personer i Norge, og det kom i snitt 40 i året frem til 1900. Flesteparten slo seg ned i [[Oslo|Kristiania (Oslo)]], men det utviklet seg også et jødisk miljø i [[Trondheim]]. Resten av jødene var spredt rundt om i landet.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 46.</ref> 

Det var østeuropeiske jøder som utgjorde hovedtyngden av det norsk-jødiske miljøet på denne tiden.<ref name="refMendelsohn1987a-328">[[#refMendelsohn1987a|Mendelsohn (1987a)]], side 328.</ref> For eksempel var [[Moritz Rabinowitz]], [[Leif Wolfberg]] og [[Moritz Nachtstern]] født i Øst-Europa, mens [[Charles Philipson]]s foreldre, [[Leon Bodd|familien Bodd]], [[Robert Levin]]s foreldre, og [[Kai Feinberg]]s besteforeldre var østeuropeiske innvandrere.

Det var tidlig på 1900-tallet fire jødiske menigheter i Oslo, og disse ble etterhvert konsolidert til [[Det mosaiske trossamfunn|Det mosaiske trossamfund]] (DMT) og [[Den israelittiske menighet]] (DIM). DMT var foretrukket av de etablerte jødiske miljøene som var i ferd med å bli en del av den norske middelklassen, mens DIM i større grad bestod av nyankomne og fattigere jøder med bakgrunn fra Øst-Europa.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 34.</ref>

I Kristiania var det spesielt [[Østkant og vestkant i Oslo|arbeiderklassestrøkene]] [[Hausmannskvartalene]] og nedre [[Grünerløkka]] som ble sentrum for det østeuropeiske jødiske miljøet; her lå også [[Synagogen i Calmeyers gate|DIMs synagoge]].<ref name="calmeyers">{{Kilde www
 |url         = http://jodiskmuseumoslo.no/forside/calmeyers-gate-15b-en-bygning-med-historie/
 |tittel      = Synagogen som levde i 21 år
 |besøksdato = 2016-10-12
 |utgiver     = Jødisk Museum i Oslo
 |dato        = 
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20161017173554/http://jodiskmuseumoslo.no/forside/calmeyers-gate-15b-en-bygning-med-historie/
 |arkivdato   = 2016-10-17
}}</ref> Fra 1885 var det i tillegg egen [[Jødiske gravlunder|jødisk gravlund]] på [[Sofienberg]].<ref>[[#refMendelsohn1987a|Mendelsohn (1987a)]], side 359.</ref> I Trondheim var det området [[Nerbyn]] som var blitt sentrum for det jødiske miljøet, med blant annet en rad med jødiske forretninger i [[Brattørgata (Trondheim)|Brattørgata]]. Det var her båtene fra Nord-Trøndelag kom inn til byen, og forretninger eid av jøder var spesielt mye brukt av bygdefolk på handletur til byen.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 47.</ref>

Norge fikk en [[Norsk innvandringspolitikk#Historie|ny fremmedlov i 1915]]. I lovens forarbeider ble det diskutert om det skulle innføres fullstendig innvandringsforbud for jøder, men konklusjonen ble at dette ikke var nødvendig dersom regelverket ble strengt håndhevet. Dette var en del av en internasjonal trend under og etter [[første verdenskrig]], der de fleste vestlige land strammet inn innvandringspolitikken kraftig. I Norge ble «fysisk eller moralsk forkomne» nektet adgang, og i årene som fulgte ble flere jøder utvist med den nye loven som begrunnelse.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 53-54.</ref>

Det var mye vanskeligere for jøder å få norsk statsborgerskap enn det var for andre innvandrergrupper i mellomkrigstiden. Jøder (spesielt de østeuropeiske) måtte som regel søke flere ganger og vente lenger enn andre, og søknadene ble ofte trenert eller motarbeidet av Justisdepartementets saksbehandlere. Departementet stilte også diskriminerende særkrav (som ekstra lang botid i Norge) overfor jødiske søkere, noe som førte til at mange norske jøder ikke hadde statsborgerskap i 1940.<ref>[[#refJohansen2005|Johansen (2005)]] s. 31-33.</ref>