Redigerer Holocaust i Nederland (avsnitt)

==Holocaust==
[[Fil:Luchtfoto Kamp Westerbork maart 1945 detail.jpg|thumb|Flyfoto av ''[[Durchgangslager Westerbork]]'' i mars 1945. Først en leir for jødiske flyktninger til Nederland, fra 1942 transittleir for jøder som ble deportert til Auschwitz, [[Sobibor]] og Theresienstadt.]]
Etter Nederland var Norge det vesteuropeiske landet med størst relativt tap av den jødiske befolkningen.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Bartrop" /><ref>[[#refBrodersen1979|Brodersen (1979)]] s. 66</ref> Jødene i Nederland var godt integrert i samfunnet og det var relativt lite antisemittisme.<ref name="Croes" /> I 1940 var det i tillegg til nederlandske borgere {{formatnum:15000}} flyktninger. Personer som tok seg ulovlig inn i Nederland ble holdt i [[Durchgangslager Westerbork|Westerbork]]. Halvparten av Nederlands jøder bodde i Amsterdam.<ref name="ReferenceH">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 16</ref> 

Det okkuperte Nederland ble underlagt sivilt tysk styre bestående av en gruppe SS-folk fra Østerrike. Den sivile nederlandske statsadministrasjonen som var igjen i landet adlød det sivile tyske styret. Belgia hadde en eksilregjering i London og belgiske tjenestemenn støttet ikke det tyske styret i landet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 66</ref> 

I januar 1941 ga østerrikeren [[Arthur Seyss-Inquart]], som var blitt innsatt som øverste leder for den nederlandske siviladministrasjonen kort etter at Hitler-regimet besatt Nederland i 1940, ordre om at alle jøder måtte registrere seg. {{formatnum:160820}} nederlandske jøder fulgte ordren og få unnlot, av disse var {{formatnum:140000}} jøder ifølge den tyske regelen om minst 3 jødiske besteforeldre. Deportasjonen fra transittleiren Westerbork til utryddelsesleirene i Polen begynte i midten av juli 1942.<ref name="Croes" /> Sammenlignet med Frankrike, Belgia og Nederland gikk interneringen og deporteringen av jødene i Norge svært raskt.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 9.</ref>

I perioden november 1941 til tidlig 1943 ble {{formatnum:60000}} jøder fra Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark internert i [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]]. Theresienstadt fungerte som propaganda for regimet og vist frem som en god jødisk bosetting. Fra Theresienstadt ble jøder transportert til drapsanleggene i det okkuperte Polen og færre enn {{formatnum:20000}} overlevde.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48, 54</ref> «Endlösung» ble første gang omtalt i ''[[The Times]]'' 2. april 1942 etter en massakre på nederlandske jøder i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]]. Massakren i Mauthausen utløste en omfattende streik i det okkuperte Nederland.<ref>[[#refHarper2015|Harper (2015)]] s.111.</ref>

Ifølge den norske historikeren [[Bjarte Bruland]] var registrering og merking av jøder et avgjørende grunnlag for den anti-jødiske politikken i Tyskland og okkuperte områder i Vest-Europa. I Belgia, Nederland og Frankrike ble «jøde» definert i egne bestemmelser høsten 1940. I disse tre landene var det okkupasjonsmakten som gjennomførte tiltakene, mens det i Norge var norsk politi og byråkrati som sto for gjennomføringen.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s.12.</ref> I Nederland utførte landets ordinære sivile tjenestemenn oppdrag for okkupasjonsmakten slik at identifisering og deportasjon av landets jødiske innbyggere var mulig.<ref name="Spiegel">{{Kilde avis|tittel=The Dark Continent: Hitler's European Holocaust Helpers|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/international/europe/the-dark-continent-hitler-s-european-holocaust-helpers-a-625824.html|besøksdato=2018-10-19|etternavn=|fornavn=|dato=2009-05-20}}</ref> Ifølge den norske kriminologen [[Per Ole Johansen]] var det nederlandske byråkratiets og politiets servilitet overfor okkupasjonsmakten medvirkende til omfanget av holocaust i Nederland. Det var ingen organiserte protester mot deportasjonene fra embetsverkets side.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Johansen, Per Ole|tittel=Fortrengning av et nasjonalt traume|publikasjon=Årsskrift - Norsk politihistoriske selskap|url=|dato=|år=2012|sider=140-178|sitat=}}</ref> Den tyske SS-offiseren [[Adolf Eichmann]] bemerket at transportene fra Nederland gikk så glatt at det var en nytelse å se.<ref>{{Kilde bok|url=https://brill.com/view/title/27873|tittel=Undigested Past: The Holocaust in Lithuania|etternavn=Voren|fornavn=Robert van|dato=2011|utgiver=Brill|isbn=978-94-012-0070-7|språk=en|doi=10.1163/9789401200707|ref={{SfnRef|Voren2011}}}}</ref>