Redigerer Holocaust i Østerrike (avsnitt)

=== Politisk situasjon ===
[[Karl Lueger]] ble borgermester i Wien i 1897 blant annet på et [[antisemittisk]] program. Etter første verdenskrig dominerte det sosialdemokratiske arbeiderpartiet det politiske styret i byen. En stor del av jødene stemte på sosialdemokratene, selv om sosialdemokratene til dels motarbeidet jødiske interesser blant annet for ikke å fremstå som jødeparti.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=42}} 

Antallet jødiske innbyggere i Wien økte betraktelig under første verdenskrig på grunn av tilstrømming av flyktninger fra de tidligere østerrikske besittelse [[Galicja]] og [[Bukovina]]. De antisemittiske partiene fikk bekreftet sin forestilling om jødene som utlendinger eller «orientalske» med innflytting av fattige og fromme østjøder som skilte seg ut med utseende og antrekk. Guvernøren i Niederösterreich, Albert Sever, foreslo i 1919 å deportere de jødiske flyktningene for å avhjelpe mat- og husmangel i landet. Paraplyorganisasjonen Deutschösterreichische Schutzverein Antisemiten-Bund ble stiftet i 1919.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=44}} 

Antisemittismen i mellomkrigstiden var mer håndfast og folkelig enn antisemittismen i keisertiden. På 1920-tallet ble flere viktig foreninger blant annet innenfor sport dominert av antisemitter. Noen turistdestinasjoner annonserte at jøder ikke var velkomne i håp om å tiltrekke seg flere turister.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=43}} Antijødiske markeringer forekom blant annet i forbindelse med sionistkonferansen i 1925 i Wien og generelt på skoler og universiteter. Antisemittismen i Østerrike ble ikke opplevd som verre enn i andre europeiske land. Voldelig angrep forekom særlig fra og med 1933 da nasjonalsosialistene tok i bruk terror.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=44}}

De østerrikske nasjonalsosialistene (nazistene) gjorde det godt ved lokalvalget i [[Innsbruck]] i april 1933 med 36 % av stemmene. I juni 1933 ble nazistpartiet forbudt og de gikk under jorden. I [[Oppstanden i Wien i 1934|februar 1934 brøt de ut væpnet kamp]] mellom sosialdemokratene og de kristelig-sosiale støttet av ''Heimwehren''. Sosialdemokratene ble nedkjempet og partiet forbudt. Den autoritære [[Engelbert Dollfuß]] forsøkte å opprette en [[austrofascisme|fascistisk stat]] eller korporativ stat. Nasjonalsosialistene som under østerrikeren [[Hitler]] hadde kommet til makten i Tyskland i 1933 øvet politisk og økonomisk press på Østerrike. Austrofascismen sto relativt svak med en den ikke spesielt populære «martyren» Dollfuß (myrdet i 1934), den ukarismatiske «føreren» [[Kurt Schuschnigg]] og lite utviklede nasjonalisme. Etter Hitlers maktovertakelse mottok Østerrike jødiske flyktninger fra Tyskland.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=44-46}}