Redigerer Hjortedyr (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:Pudupuda hem 8 FdoVidal Villarr 08Abr06-PhotoJimenez.JPG|miniatyr|[[Sørlig pudu]] er det minste av hjortedyrene]]
Hjortedyr er meget hurtige dyr. En fellesnevner for alle er lange, tynne lemmer som ender i [[klov]]er. Kroppen er gjerne langstrakt og dyra har store øyne som sitter på siden av hodet, slik at de lett oppfanger bevegelse og raskt kan flykte fra eventuelle fiender. Derfor kalles de også [[fluktdyr]]. 

Hjortedyr har hårkledde hornstilker på hodet som kalles et [[gevir]]. Geviret felles hvert år og vokser ut på nytt. Det består av beinvev. I vekstperioden er horna dekket av et [[hud]]lag, kalt [[basthud]]. Basten har et rikt nettverk av [[nervecelle]]r og [[blodåre]]r som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst, tørker basten ut og hannen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot trær, busker og kratt. Som regel utvikler bare hannen gevir, men det finnes et par unntak. Hos [[rein]] har også hunnene gevir. De er imidlertid ikke like prangende som hos hannen. [[Vannrådyr]] (''Hydropotes inermis'') har ingen av kjønnene gevir, men hannen har støttenner.

Hjortedyr har firekamret mage. De [[jorting|jorter]] og har en bakterieflora som er spesielt innrettet på å fordøye plantevekster (planteetere).

Hjortedyra er stort sett å regne som [[flokkdyr]]. Flokkene består av alt fra noen få individer til mange titalls dyr, avhengig av art, kjønn, alder og årstid. Noen arter regnes også som solitære (lever ensomme). De fleste artene er [[polygami|polygame]]. Hannene sloss om retten til å pare seg og samler gjerne hunnene i såkalte [[harem]]lignende flokker. Den sterkestes rett sikrer artens framtid, gjennom at de største og sterkeste hannen som regel er de som får pare seg og føre genene videre.