Redigerer Hjalmar Schacht (avsnitt)

== Etterkrigstiden ==
Den tyske [[koloni]]en i [[Santiago de Chile]] hadde angivelig lagt til rette for at Schacht kunne unnslippe til [[Sør-Amerika]], der den søkkrike chilenske fabrikanten Juan Yarur skulle ansette Schacht som finansrådgiver; men planen ble avslørt i tide.<ref>[https://www.newspapers.com/image/50011222/?terms=%22C.%2BC.%2BAronsfeld%22 ''The Wisconsin Jewish Chronicle from Milwaukee, Wisconsin'', 8. september 1950, ''newspapers.com]</ref> I stedet ble Schacht stilt for retten av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] under [[Nürnbergprosessen]] som en av de 24 hovedtiltalte.<ref>[https://www.gruene-heiligenhaus.de/2021/05/12/beuys/ Thomas Pischke: ''100 Jahre Beuys]</ref> [[Tribunal]]et konkluderte med at han spilte en viktig rolle i Hitlers gjenopprustning av Tyskland, ved å stille alle Riksbankens tilgjengelige midler til rådighet for miliære formål. Det var også enighet om at Schacht deltok aktivt i organiseringen av tysk krigsøkonomi. Men da gjenopprustning som sådan ikke var noen forbrytelse etter tribunalets [[statutt]]er, ble Schacht frikjent. Når det gjaldt angrepskrig, gikk tribunalet med på at Schacht ikke var involvert i planleggingen. Han tilhørte ikke Hitlers nære krets; tvert om hadde gruppen som stod tiltalt for krigsforbrytelser, vært fiendtlig til ham. 1. oktober 1946 ble han frikjent og løslatt. Men så ble han tiltalt av tyske myndigheter, som dømte ham til åtte års [[tvangsarbeid]] i 1947. Etter anke ble denne dommen opphevet i 1948.<ref>[https://web.archive.org/web/20200326093820/https://trialinternational.org/latest-post/hjalmar-schacht/ «Hjalmar Schacht», ''trialinternational.org'', hentet fra ''Wayback Machine]</ref>

I 1953 grunnla han banken Deutsche Außenhandelsbank Schacht und Co., som han ledet til 1963. Han var også aktiv som [[økonomisk rådgiver]] for utviklingsland. I 1965 var han en av grunnleggerne av ''Aktionsgemeinschaft Unabhängiger Deutscher'', som i 1980 gikk opp i partiet [[De grønne (Tyskland)|De grønne]].

Schacht skrev tre bøker i løpet av sitt liv. Han var [[frimurer]] i losjen ''Urania zur Unsterblichkeit'',<ref>{{Kilde bok|tittel=Österreichische Freimaurer im Nationalsozialismus. Treue und Verrat|etternavn=Patka|fornavn=Marcus G.|utgiver=Böhlau|år=2010|isbn=978-3-205-78546-0|utgivelsessted=Wien/Köln/Weimar|side=63}}</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20150115041455/http://www.loge-urania.de/geschichte/bekannte-freimaurer.html Kjente medlemmer i frimurerlosjen Urania, ''loge-urania.de]</ref> og i 1914 tok han i en frimurerpublikasjon avstand fra nasjonalisme.

I 1903 giftet Schacht seg med Luise Sowa, og fikk to barn med henne. Paret ble skilt i 1938, siden Luise bekjente seg til nasjonalsosialismen mens Schacht i stigende grad kom i konflikt med Hitler.<ref>Christopher Kopper: ''Hjalmar Schacht. Aufstieg und Fall von Hitlers mächtigstem Bankier'' (s. 330), München 2006, ISBN 3-446-40700-6</ref> I 1940 døde Luise, og i 1941 giftet Schacht seg med den 30 år yngre Manci Vogel. De fikk to døtre sammen.