Redigerer Hjalmar Johansen (avsnitt)

=== 1893&ndash;1913: Polarreisene ===
[[File:No-nb bldsa 3c145.jpg|thumb|250px|<small>Medlemmene i [[Fridtjof Nansen|Nansens]] [[Nansens Fram-ekspedisjon|Fram-ekspedisjon]] i [[«Fram»]] etter hjemkomsten 1896: <br />
Foran fra venstre: 1. [[Theodor Claudius Jacobsen|Theodor Jacobsen]] (1855-1933), førstestyrmann 2. [[Bernhard Nordahl]] (1862-1922), elektriker 3. Hjalmar Johansen (1867-1913), offiser, fyrbøter og meteorologiassistent 4. [[Otto  Sverdrup]] (1854-1930), kaptein 5. [[Anton Amundsen (1857-1909)|Anton Amundsen]] (1857-1909), førstemaskinist 6. [[Henrik Greve Blessing]] (1866-1916), lege og botaniker) 7. [[Lars Pettersen]] (1860-1898), svensk smed og annenmaskinist <br /> Bak fra venstre: 1. [[Ivar Otto Irgens Mogstad|Ivar Mogstad]] (1856–1928), altmuligmann 2. [[Sigurd Scott Hansen]] (1868-1937), offiser, navigatør og vitenskapelig assistent 3. [[Adolf Juell]] (1860-1909), stuert og kokk 4. Fridtjof Nansen (1861-1930), leder  5. [[Peder Hendriksen]] (1859-1932), harpunér og seljeger 6. [[Bernt Bentsen]] (1860-1898), sjømann</small>{{Byline|Nansens bildearkiv i [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Portrett av Fredrik Hjalmar Johansen, 1896.jpg|thumb|Fredrik Hjalmar Johansen på ski utenfor [[Frederick George Jackson|Frederick Jacksons]] hytte i Elmwood{{Byline|Frederick Jackson/Nasjonalbiblioteket}}]]
I [[1893]] søkte Hjalmar seg til å bli en av dem som skulle være med i [[Fridtjof Nansen]]s [[Fram]]-ekspedisjon. Han var da arbeidsledig og i en dyp livskrise. Han fikk ingen tilbakemelding på sin søknad og oppsøkte til slutt Fridtjof Nansen personlig. Etter mye om og men ble Hjalmar Johansen ansatt som fyrbøter på skipet, mye takket været sin god helse og fysikk. Underveis fikk han flere andre jobber: Han var fyrbøter på skipet helt til Fram frøs fast i isen i slutten av [[1893]], og deretter var han assistent for [[Sigurd Scott Hansen]], som drev med meteorologiske studier under ekspedisjonen.

I november 1894 ble Hjalmar tilbudt jobb som medfølgeren til Nansen på en ekspedisjon til Nordpolen, og han takket ja. Nordpol-ekspedisjon varte fra mars 1895 til august 1896, samtidig som Fram-ekspedisjonen fortsatte på egen hånd. De nådde 86° 14' N 7. april, som på den tiden var lenger nord enn noe menneske hadde vært tidligere. Reisen hjemover fra 86° 14' N er kanskje mer berømt enn selve 86° 14'. Den varte nesten ett og et halvt år, der Nansen og Johansen måte overvintre på [[Frans Josef Land]] vinteren 1895&ndash;96. Ved nyttår foreslo Nansen at de skulle bli dus. Den danske [[Klaus Rifbjerg]] spekulerer i romanen ''Nansen og Johansen'' fra 2002 på om dette forholdet også var seksuelt. Denne boken fikk for øvrig dårlig mottagelse blant norske kritikere.<ref>Cathrine Krøger: [http://www.dagbladet.no/kultur/2003/03/12/363730.html «Danske fortapt i snøen»], ''Dagbladet'', 12. mars 2003.</ref>

Etter Framekspedisjon ble Johansen forfremmet til kaptein i Forsvaret i 1899. Som kaptein praktiserte han mellom 1899 og 1907 i [[Tromsø]]. Selv om Johansen hadde fast jobb og en god stilling, hadde han fremdeles noen problemer. De økonomiske problemene han fortsatt slet med, vokste hele tiden pga. hans trang til å være fin. Han var på dette tidspunktet gift med Hilda, og de hadde fire barn: Trygve, Hjalmar jr., Marit og Per, som var født mellom 1898 og 1902. Men etter 1904 flyttet de tilbake til [[Skien]] mens Hjalmar fortsatt var i Tromsø, og savnet av dem var stort. Han savnet også det polare miljøet. Senere skilte Hilda seg fra Hjalmar, under tvang fra blant andre hennes dypt religiøse far. Senere sa Johansen opp jobben som kaptein i Tromsø, siden han ikke fikk stilling lenger sør på grunn av misunnelse fra andre offiserer. Summen av alle disse omstendighetene drev ham til [[alkoholisme]]. Han skrev ofte til Nansen og ba om penger til å slette gjeld som han hadde pådratt seg, og senere om hjelp til å komme med på andre ekspedisjoner. Mye takket være Nansen fikk Johansen jobb under fire [[Svalbard]]-ekspedisjoner i perioden [[1907]]&ndash;[[1909]] under ledelse av [[William S. Bruce]] (1907), [[Theodor Lerner]] (1907&ndash;1908), [[Adolf Hoel]] (1908) og [[Gunnar Isachsen]] (1909).

I 1910 fikk Johansen være med i [[Roald Amundsen]]s Sydpol-ekspedisjon. For dette kunne han igjen takke Nansen, som hadde stilt krav om at Johansen skulle være med hvis Amundsen skulle låne «Fram». Men til selve [[Sydpolen]] fikk Johansen ikke være med, på grunn av en uoverensstemmelse med Amundsen. Johansen reddet en av sine lagmenn, [[Kristian Prestrud]], etter et mislykket første forsøk på å nå polpunktet. Da Amundsen spurte hvorfor de hadde brukt så lang tid på å komme tilbake til [[Framheim]], kjeftet Johansen på Amundsen og kritiserte ham for at de hadde startet for tidlig på våren. Johansen ble da degradert og måtte ta til takke med en ekspedisjon til King Edward VII-land. Denne ekspedisjonen ble ledet av løytnant Prestrud, som Johansen tidligere hadde ledet og som var en militær grad under ham.