Redigerer Hjalmar Christensen (avsnitt)

== Kulturhistoriske arbeider ==
[[Fil:Yttre Skeid 1920.jpg|thumb|Tunet på slektsgården Ytre Skei (Skeid) i Førde, 1920. Gården var eid av broren Ingolf Christensen fra 1900.]]
I årene omkring århundreskiftet arbeidet Christensen mye med nyere norsk historie. Hans forskningssperiode var tiden mellom [[1840]] og [[1870]]. I [[1899]], i anledning av professoratet, utga han ''Streiftog i Oplysningstiden'' og ''Af det norske aandslivs historie i det 19de aarhundrede'' som er interessant lesning enn i dag. Hovedverket er imidlertid ''Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge'' ([[1905]]). Som motto for boken valgte han et [[A. M. Schweigaard|Schweigaard]]-sitat: «Ikke over, hvad vi ere, men over, hvad vi kunne vorde, skulle vi være stolte.» Den kritiske og aktivt virkende Schweigaard er da også Christensens ideal for nordmennene, mens han advarer mot fanatismen i legmannskristendommen og avholdssaken. I [[1902]] tok Christensen [[doktorgrad]]en med avhandlingen «Gustave Flaubert. En studie over fransk romantik og realisme». Litteraturkritikken ble fortsatt med ''Vort litterære liv'' ([[1902]]) og ''Danske digtere i nutiden'' ([[1904]]).

Utover 1900-tallet utga Christensen en rekke romaner med kulturhistorisk innhold. De innledes av novellesamlingen ''Unge aar'' ([[1905]]) og den selvbiografiske ''Et liv'' ([[1909]]), før hans kanskje mest kjente verk, ''[[Fogedgaarden]]'', kom i [[1911]]. ''Fogedgaarden'' skildrer livet på en embetsmannsgård på Vestlandet gjennom perioden fra [[1839]] til [[1890]], altså omtrent den samme perioden som han før hadde skildret i sine kulturhistoriske arbeider. ''Brødrene'' ([[1911]] skildrer 1870-årene, og ''Den gamle bygd'' ([[1913]]) og ''Den nye bygd'' ([[1914]]) skildrer industrialiseringen i tiden etter [[1905]]. I ''Tuntræet'' ([[1917]]) og ''Dæmring'' ([[1918]]) gikk Christensen tilbake til [[opplysningstiden]] og foreningen med [[Danmark]].