Redigerer Hjørdis Grøntoft Raknerud (avsnitt)

== Arkitektkarriere ==
Som ferdig utdannet arkitekt dro hun hjem til Norge, men siden det var nedgangstider og boligkrakk i Kristiania dro hun videre til [[Sverige]]. Hun arbeidet i tre år som førstearkitekt hos Stadsarkitekten i [[Malmö|Malmø]].<ref name="nrk.no"/>

I [[Folketellingen 1900|folketellingen for 1900]] er hun oppført som arkitekt ansatt ved Nerdrums Opmaalingskontor i Kristiania.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=276&bnr=0005|tittel=Registreringssentral for historiske data - Søking i folketellingene for årene 1865, 1875, 1900 og 1910|besøksdato=2017-02-18|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=Hjørdis Grøntoft /  fl /  ug /  Arkitekt. Ved Nerdrums Opmaalingskontor /  1878 /  Kristiania}}</ref>

Senere samarbeidet hun med arkitektene [[Ove Ekman]] og [[Holger Sinding-Larsen]].

I 1898 tegnet hun forretningsbygget [[Sandsgården]] i [[Gjøvik]]; da var hun bare 20 år gammel. Bygningen er en trebygning i [[jugendstil]], og har i dag adressen Niels Ødegaards gate 1. Den ble tegnet på oppdrag av [[Alf Mjøen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Brann startet på komfyr|avis=Gjøviks Blad|url=http://www.gjoviksblad.no/nyheter/brann-startet-p229-komfyr|besøksdato=2017-02-18|etternavn=|fornavn=|dato=4. desember 2015|side=|språk=nb-NO|sitat=Sandsgården er av Gjøviks verneverdige bygninger, opprinnelig bygget rundt 1900.Navnet er etter kjøpmann Martinius Sand, som kjøpte gården i 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet Madslangrudgården, etter familien som kjøpte gården i 1936, ifølge lokalhistoriewiki.no. Gården ble tegnet i 1898 av Hjørdis Grøntoft, som var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Mjøsmuseet opplyser til Gjøviks Blad at Sandsgården står på høyeste nivå på Gjøvik kommunes verneplan.|arkiv-dato=2017-02-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170219165814/http://www.gjoviksblad.no/nyheter/brann-startet-p229-komfyr|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sandsgården har vært i familiens eie siden 1936. Nå vil brødrene selge|avis=Opplands Avis - www.oa.no|url=https://www.oa.no/nyheter/sandsgarden-har-vart-i-familiens-eie-siden-1936-na-vil-brodrene-selge/s/1-81-6833645|besøksdato=2017-02-18|etternavn=|fornavn=|dato=2013-08-30|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

I 1917 laget hun plantegninger til en ny bolig til sin egen familie. Hennes mann fikk en akvarell av huset i julegave det året. Hennes siste verk var flytting og ombygging av en gammel hallingstue internt på gården Bubakken i [[Lykkja]] i [[Hemsedal]], som svigerfaren redaktør [[Lars Raknerud]] hadde kjøpt i 1914.<ref>Heyerdahl, Sonja (hovedred.)(2016): ''Bubakken 100 år'', s. 94–96. ISBN 978-82-303-3295-5.</ref> Hun rakk ikke selv å se verket fullført, for i 1918 ble Hjørdis Raknerud smittet av [[spanskesyken]], og i oktober 1918 døde hun av en lungebetennelse. Den nye familieboligen ble derfor heller ikke realisert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rundtomdrammen.no/sider/rundtomdrammen.asp?NodeID=1101&PlaID=1|tittel=Rundt om Drammen  {{!}}  Nr. 4 - 2014|besøksdato=2017-02-18|forfattere=|dato=2014|verk=www.rundtomdrammen.no|forlag=Drammen Historielag|sitat=Forsiden: Akvarell av det huset Hjørdis Raknerud tegnet til sin egen familie i 1917. Akvarellen var julegave til mannen Nils. Huset ble ikke bygd, siden Hjørdis døde høsten etter. Foto Heidi Froknestad.|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170219101053/http://www.rundtomdrammen.no/sider/rundtomdrammen.asp?NodeID=1101&PlaID=1|arkivdato=2017-02-19}}</ref>