Redigerer Hirden (avsnitt)

== Oppbygging og oppgaver<ref name="Håndbok for Rikshirden">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808160 ''Håndbok for Rikshirden'', Centralforlaget, 1943]</ref> ==
Hirden utgjorde NS' aktivistiske kjerne og virket som ordensvern ved NS' møter. Hirden skulle dessuten disiplinere og skolere medlemmene. Hirdens andre leder, den seinere [[høyesterettsadvokat]]en [[Johan Bernhard Hjort]], var som skapt for denne oppgaven med sin prøyssiske bakgrunn, sersjantutdanning og naturlige autoritet. Han åpnet friskt et møte for flere tusen frammøtte på [[Gjøvik]]s torg [[Kristi himmelfartsdag]] 1936 med følgende hilsen: «''Landsmenn, landsforrædere, apekatter og annet folk''».<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 39)</ref> Hjort kom imidlertid snart på kant med Quisling og meldte seg ut av partiet i 1937.

Hirden var organisert i en militær korpsstruktur med flere forskjellige forband på samme måte som det tyske nazistpartiet [[NSDAP]]s paramilitære ''[[Sturmabteilung]]en'' (SA). Organisasjonen fikk ytterligere militært preg under [[okkupasjonen|andre verdenskrig]], da NS-staten blant annet opprettet Hird[[marine]]n og et flykorps. Hirden fikk politimyndighet i mars 1941 og ble innlemmet i «rikets væpnede styrker» 14. august 1943.

Hirden inngikk også i vaktmannskaper i fangeleirer for østeuropeiske krigsfanger i Norge, og framviste - særlig de yngre - stor brutalitet som tyske offiserer fant det nødvendig å gripe inn overfor. Under [[rettsoppgjøret]] kom det for dagen at brutale og bestialske overgrep og [[tortur]] av fanger var vanlig; tyskerne fratok norske vaktsoldater bajonettene fordi de stakk fanger i øynene med dem.<ref>[http://dt.no/kultur/mange-far-vite-om-sin-fars-krigsgjerninger-for-forste-gang-1.8143872 Øyvind Schou: «Mange får vite om sin fars krigsgjerninger for første gang»,] ''[[Drammens Tidende]]'' 4. november 2013</ref> [[Ran Lykke Himberg]] konkurrerte med en annen vaktsoldat om hvem som tok livet av flest [[Jugoslavia|jugoslaviske]] fanger. Etter hvert drap laget de et hakk i geværkolben, og sammenlignet på frivaktene hvem som lå best an.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 545)</ref>

72 hirdmenn deltok under utsendelsen av 532 [[jøder]] med [[DS «Donau»]] 26. november 1942. Deltagerne ble betalt med kr 20 hver; ialt kr 1.440. [[Faktura]]en var underskrevet av nestsveitfører og SS-økonomiansvarlig i hirdstaben Jens Berentzen og stemplet «7. Hirdregiment Viking, fylking II».<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 193-94)</ref> Rikshirden og hirdstaben hadde kontorer i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 10, i gangavstand fra [[politidepartementet]]s lokaler i [[Akersgata]] 44.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 373)</ref> 

=== Rikshirden og annet ===
[[Fil:Propaganda poster of Nasjonal Samling NS, Norw. fascist party. "Hirdens politiske soldater" (1945) Unknown designer illustrator, Herolden agency. Exhibition at Justismuseet, Norway 2019-03-07 DSC06952 cropped.jpg|thumb|Hirden var samlebetegnelse for [[Rikshirden]], for menn over 18 år, og liknende NS-organisasjoner for andre medlemsgrupper. Propagandaplakaten fra 1945 viser «Hirdens politiske soldater» i Rikshirden, [[Førergarden]], Hirdens bedriftsvern (HBV), Hirdens Flykorps, [[Hirdmarinen]] og som [[frontkjemper]]e i [[Waffen-SS]].{{byline|Fra utstilling i [[Justismuseet]] 2019, ukjent illustratør}}]]
[[Rikshirden]] var den første formasjonen og den egentlige Hirden, og de fleste andre forbund utgikk fra den. For øvrig er begrepet «hird» etter krigen blitt brukt som et fellesnavn på hele hirden, også Kvinnehirden og Ungdomsfylkingens hirdgrupper. Opprinnelig omfattet imidlertid Hirden bare hirdavdelingene som tilhørte Hirdstaben og [[Førergarden]].
{| class="wikitable"
! Symbol
! Navn
! Periode
! width="600" |Beskrivelse
|-
|[[Fil:Hirden insignia.svg|alt=|frameless|100x100px]]
|[[Rikshirden]]
|1933–1945
|Rikshirden var politisk ordensvern og hadde viktige propagandaoppgaver. ''[[Hirdmannen]]'' var rikshirdens partiavis og sentralt organ for propaganda.
|-
|
|[[SS Vaktbataljon|Hirdvaktbataljonen]]
|1942
|De fleste medlemmene tjenestegjorde hos [[SS-Vaktbataljon]] fra 1943, til tross for at de administrativt ble overført til [[den norske legion]].
|-
|[[Fil:Nasjonal Samling førergardemerke.svg|frameless|100x100px]]
|[[Førergarden]]
|1942–1945
|[[Vidkun Quisling]]s personlige livvakt og partiets paradeavdeling som bestod av 150 håndplukkede frivillige. Livvakten var en selvstendig enhet direkte underlagt føreren og ble ledet av [[sveit]]fører Per Carlsson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitfører [[Sophus Kahrs]] (februar–mai 1945).
|-
|[[Fil:NasjonalSamling-Hirdens-Flykorps-Emblem.png|frameless|100x100px]]
|Hirdens Flykorps
|1942–1945
|Stiftet i mars 1942 for å danne grunnlaget for framtidens norske luftforsvar. Flere titalls medlemmer gikk etter hvert inn i  det [[Tyskland|tyske]] flyvåpenet [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] i ulike posisjoner.<ref>Veum, side97-98</ref> Korpset tilsvarte det tyske [[Nationalsozialistisches Flieger-Korps]] og tok sikte på å utdanne flyvere og flypersonell. HFK ble ledet av Reidar Aagaard i 1942, Erling. W. Eliassen 1942–1944 og av Per Carlson 1944–1945.
|-
|[[Fil:Hirdmarinen-Insignia.png|frameless|100x100px]]
|[[Hirdmarinen]]
|1942–1943
|Skulle legge grunnlaget for framtidas norske sjøforsvar. Flere av disse gikk etter hvert inn i den tyske ''[[Kriegsmarine]]'', hvor mellom 200 og 400 nordmenn tjenestegjorde, noen også som befal, og totalt 16 nordmenn dør i tjeneste.<ref>Veum, side 101</ref>
|-
|
|Hirdens Alarmenheter
|1943–1945
|Dreiv vakthold og hjalp [[Statspolitiet]] som en del av ''Rikets væpnede styrker''.
|-
|
|[[Hirdens Bedriftsvern]]
|1943–1945
|Var væpnede styrker som skulle beskytte industri og statsinstitusjoner mot [[sabotasje]].
|-
|
|Hirdbataljonen
|1945
|var en militær mobilisering av NS-medlemmer.<ref>Sigurd Bakke Styrvold: [http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2009/91881/Styrvold.pdf ''Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!''] {{Wayback|url=http://www.duo.uio.no/publ/IAKH/2009/91881/Styrvold.pdf |date=20150923220926 }}, Den norske SS Vaktbataljon 1942–1945, masteroppgave i historie Universitetet i Oslo,V2009, s. 138</ref>
|}

Enkelte hirdgrupper var ikke direkte underlagt Rikshirden:
{| class="wikitable"
! Symbol
! Navn
! Periode
! width="600" |Beskrivelse
|-
|[[Fil:NasjonalSamling-KvinneHirden-Insignia.png|alt=|frameless|100x100px]]
|[[Kvinnehirden]]
|1934–1945
|Dette var partiets sanitetstropp og service-stab ved store arrangementer. Kvinnehirden var egentlig underlagt [[NS Kvinneorganisasjon]] (NSK) og hadde egen landsleder.
|-
|[[Fil:Schutzstaffel SS.svg|alt=|frameless|100x100px]]
|[[Germanske-SS Norge]]
|1941–1945
|GSSN het opprinnelig [[Norges SS]] og var et rent tysk initiativ mer eller mindre underlagt det tyske elitekorpset [[Allgemeine SS]]. GSSN var formelt en underavdeling av Hirden, men meget kontroversiell innad i NS-miljøet på grunn av sine tette bånd med Tyskland.{{tr}}
|}

NS hadde flere barne- og ungdomsorganisasjoner, deriblant:
:''Unghirden'', ''Guttehirden'', ''[[Gjentehirden|Jentehirden]]'' (skrevet ''Gjentehirden'' etter rettskrivningen av 1941<ref>Veum, side 92</ref>) og ''[[Småhirden]]''. De organiserte barn og unge fra 10 til 18 år. Organisasjonene var underlagt [[NS Ungdomsfylking]] (NSUF), ikke Hirden selv om de brukte betegnelsen «hird».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Orvar (1904-1991) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Hirdboken: hirdens historie og oppgaver | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104084 | side =42 }}</ref> også de unge ville vær. NS-statens forsøk på å innføre tvunget medlemskap i disse organisasjonene førte til stor motstand fra foreldre og lærere, og til brudd med [[Den norske kirke]]. Det ble også opprettet ungdomsavdelinger av Hirdmarinen og Hirdens Flykorps.<!-- Medlemmer av gutte- og jentehirden har blitt omtalt som representanter for ''barnehirden''.-->

=== Organisasjon ===
Hirden var organisert militært med Rikshirden øverst. Hirden hadde ellers en desentralisert struktur med regionale og lokale avdelinger med egne hirdførere.
# NS' fører ([[Vidkun Quisling]])
# Hirdsjefen og Rikshirdstaben
# Hirdfordelingen (Hirddivisjonen)
# [[Regiment]]et (3 fylkinger)
#[[Fylking]]en (2–6 sveiter)
# [[Sveit]]en (inntil 4 tropper, minimum 130 mann)
# [[Tropp]]en (3 lag og stab, rundt 40 mann)
# Laget (10–12 mann)

=== Regimenter ===
Rikshirden var delt i sju regimenter:<ref>Veum, side 62-64</ref>
# Regiment Viken, medlemmer fra Østfold, Vestfold, deler av Akershus og Buskerud
# Regiment Eidsivating, medlemmer fra Hedmark og Oppland
# Regiment Hafrsfjord, medlemmer fra Rogaland, Agder-fylkene, Telemark
# Regiment Gulating, medlemmer fra Hordaland, Sogn og Fjordane, søndre del av Møre og Romsdal
# Regiment Frostating, medlemmer fra Nordre del av Møre og Romsdal, Trøndelag, søndre del av Nordland
# Regiment Hålogaland, medlemmer fra store deler av Nordland, Troms og Finnmark
# Regiment Viking, medlemmer fra Oslo og deler av Akershus

Fra februar 1944 ble ordningen med Hirdregimenter droppet til fordelt for tre hirdfordelinger.

<u>1. Hirdfordeling</u>

Fører: Regimentfører Thorvald Thronsen

Stabssjef: Fylkingfører Harald Normann Sødahl

<u>2. Hirdfordeling</u>

Fører: Nestregimentfører Arthur Qvist (februar-september 1944)

Befalsskole: Kaptein Karsten Ivar Sveen

Kaptein John Braseth

Overløytnant Tor Marstrander

<u>3. Hirdfordeling</u>

Fører: Nestregimentfører Erling Arnljot Søvik (1944–1945), Nestregimentfører Othar Eivind Lislegaard (1945)

Stabssjef: Fylkingfører Per Bernhard Carlson