Redigerer Hinrich Lohse (avsnitt)

===Reichskommissariat Ostland===
[[Alfred Rosenberg]] utpekte i april 1941 Lohse til guvernør for «Baltenland» (det som senere ble «Ostland»). Lohse hadde innyndet seg hos Rosenberg ved å medvirke i den nordiske foreningen. Lohses nordtyske bakgrunn var i Rosenbergs perspektiv gunstig for at Tyskland kunne gjenoppta sin historiske [[Hansa]]-rolle i Baltikum.<ref name="Lumans" /> Hitler og Rosenberg ønsket at det baltiske området igjen skulle bli tysk slik det hadde vært i 700 år. Rosenberg instruert Lohse om at målet med [[Reichskommissariat Ostland]] var å gjøre det til tysk protektorat som skulle omdannes til en del av Tyskland og Østersjøen skulle ble Tysklands eget hav.<ref name="Mazower">{{Kilde bok|tittel=Hitler's Empire: Nazi Rule in Occupied Europe|etternavn=Mazower|fornavn=Mark|utgiver=Penguin|år=2008|isbn=|utgivelsessted=London|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Rosenbergs ministerium var relativt uviktig fordi Rosenberg ble holdt utenfor Hitlers indre krets.<ref name=":2" /> Winkler beskriver Rosenberg som en svak figur og Lohse som den sterke personen i den sivile administrasjonen. Rosenbergs ministerium omfattet bare Ostland under Lohse og Ukraina under [[Erich Koch]].<ref>Winkler, H. A. (2007). ''Germany: The Long Road West: Volume 2: 1933-1990''. Oxford University Press, Oxford, s. 84.</ref> Bakgrunnen for den raske overgangen til sivilt styre var at Hitler mente bare partiet hadde den rette «administrative holdning» til Sovjetunionen. Hitler erstattet derfor den militære administrasjonen i Baltikum og Ukraina så raskt som mulig. Lohse var en avslappet type og styrte på en mye mindre brutal måte enn Koch i Ukraina. Lohse og Koch hadde en anstrengt relasjon, men begge mislikte sentralt styre fra Rosenbergs ministerium.<ref name="Orlow" /> 

Lohse bemannet sin administrasjon i Ostland for en stor del fra sitt gamle nettverk i Schleswig-Holstein. Lohse hadde ingen erfaring fra de østlige områdene før han ble utnevnt.<ref name="Orlow" />

Han ble beskrevet som en romantisk opportunist og ikke særlig begavet. Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte den latviske politikeren Alfreds Valdmanis at Lohse forsøkte å legge hindringer i veien for massakre på jødene og blandet seg inn i Gestapos arbeid for å hindre fengsling og drap på latviere og estere. Lohse og generalkommissar Otto-Heinrich Drechsler forsøkte å gi Latvia et visst selvstyre.<ref name="Lumans">Lumans, V. O. (2006). ''Latvia in World War II (Vol. 11)''. Fordham University Press.</ref>

Som riksommissær for Ostland brukte han makten sin til å leve et behagelig liv. Han rekvirerte en rekke biler og palasser til eget bruk.<ref>Overy, R. (1998). ''Russia's War: A History of the Soviet Effort: 1941-1945.'' Penguin.</ref> [[Reichskommissariat Ostland]] ble etablert ved dekret signert av Hitler 17. juli 1941 og Lohse utnevnt som leder.<ref name=":0">
{{Kilde artikkel|tittel=German Rule in Ostland|publikasjon=Foreign Affairs|doi=10.2307/20029810|url=http://www.jstor.org/stable/20029810|dato=1943|fornavn=Joachim|etternavn=Joesten|serie=1|bind=22|sider=143–147|issn=0015-7120|besøksdato=2020-04-13}}</ref> I hvert av landene hadde Lohse en ''Generalkommissar'' under seg, i Latvia var det Otto-Heinrich Drechsler som også var borgermester i Lübeck. Drechsler hadde en stab på rundt 250 personer. Alt i alt hadde Lohse i Reichskommissariat Ostland rundt 2500 tyske tjenestemenn. Lohses apparat var formelt underlagt Rosenbergs ''Ost-Ministerium'' (''[[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete]]''). Dette sivile styret erstattet den militære administrasjonen som fungerte de første ukene etter invasjonen. Lohse hadde kontor i [[Riga]], den viktigste byen i ''Ostland''.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> 

Den sivile administrasjonen under Lohse var liten og avhengig av landenes eksisterende offentlige forvaltning. En viktig oppgave for administrasjonen var utnytte arbeidskraft og materielle ressurser for krigsinnsatsen lenger øst. Det tyske regimet under nazistene var til dels administrativt kaotisk med uklare kommandolinjer og overlappende ansvarsområder mellom konkurrerende grener av statsapparatet. SS og politiet under Himmler opptrådte stort sett helt på egen hånd, de regionale militære kommandantene hadde sitt eget økonomiske apparat, i tillegg kom Görings fireårsplaner og [[Organisation Todt]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Deutsche Besatzungsverwaltung in Lettland 1941–1945: Eine Kommunikations- und Kulturgeschichte nationalsozialistischer Organisationen|publikasjon=Journal of Baltic Studies|doi=10.1080/01629778.2012.651319|url=https://doi.org/10.1080/01629778.2012.651319|dato=2012-03-01|fornavn=Uwe|etternavn=Danker|serie=1|bind=43|sider=142–145|issn=0162-9778|besøksdato=2020-04-13}}</ref><ref name=":2" /> Ostland hadde omkring 8,5 millioner innbyggere hvorav en stor jødisk befolkning særlig i Litauen, Vilnius, Hviterussland og det sørlige Latvia (som hadde vært del av [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]]). En stor del av de faglærte håndverkerne, kjøpmenn og eksperter var jøder i byene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.taylorfrancis.com/|tittel=REICHSKOMMISSARIAT OSTLAND|besøksdato=2020-04-13|dato=2010-12-15|fornavn=David|etternavn=Gaunt|språk=en|verk=The Routledge History of the Holocaust|doi=10.4324/9780203837443-29}}</ref> Okkupasjonsmakten tok kontroll over pressen den viktigste tyske avisen var ''Deutsche Zeitung im Ostland'' som var Lohses organ og skal ha hatt et opplag på 120.000.<ref name=":0" />
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1994-090-05, Drechsler, Lohse, Rosenberg, v. Medem.jpg|mini|left|[[Otto-Heinrich Drechsler]] (til venstre) var generalkommissær for Latvia, han tok sitt eget liv 6. mai 1945. Hinrich Lohse (andre fra venstre) ble dømt til ti års fengsel og slapp ut etter tre. [[Alfred Rosenberg]] (nummer to fra høyre) ble henrettet i Nürnberg. Dobele, Zemgale, Latvia, 1942. {{byline|Bundesarchiv, Bild 146-1994-090-05 / CC-BY-SA 3.0}}]]

Lohse vegret seg mot å bli regional representant for [[Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums]] fordi han da ville bli instruert av Himmler og SS. Himmler hadde allerede utnevnt en av Lohses underordnete som RKFDVs representant i et av distriktene. For å unngå å måtte stå til ansvar for en av sine underordnete gikk Lohse med på å bli RKFDVs representant. Denne forvirrende situasjonen ble fulgt av flere bitre feider mellom SS og rikskommissærene.<ref name="Orlow">Orlow, D. (2013). ''The Nazi party 1919-1945: A complete history.'' Enigma Books.</ref>