Redigerer Hinkmar av Reims (avsnitt)

===Erkebiskop===
Hilkmar ble i [[845]] valgt til erkebiskop i Reims.

Som erkebiskop utfoldet Hinkmar en stor både kirkelig og politisk virksomhet. Han var en kraftig støtte til Karl den skallede og bidro vesentlig ved sin innflytelse til å omintetgjøre [[Ludvig den tyske]]s førsøk på å innskrenke dennes rike. Samme troskap viste han Karl den skalledes sønn og ettertreder, [[Ludvig den stammende]], og dennes begge sønner [[Ludvig III av Frankrike|Ludvig III]] og [[Karloman II]]. Men på den annen side nølte han ikke å mot den verdslige makt føre et frimodig språk og hevde kirkens anseelse. Selv om han van kongelig sinnet, var han samtidig [[hierarki|hierark]].

Fremfor alt arbeidet han for å opprettholde sin erkebiskopelige myndighet og kom i feide til og med mot en så sterk pave som [[Nikolas I]]. I striden mot paven trakk han imidlertid det kortere strå. Biskoper som var blitt avsatt av Hinkmar, ble gjeninnsatt av paven i sine embeter. Ubehageligst for ham var hans langvarige tvist med munken [[Gottschalk av Orbais|Gottschalk]], som i et skrift ensidig hadde hyllet læren om den guddommelige [[predestinasjonslæren|predestinasjon]] og derfor på erkebiskop Hinkmars befaling ble fengslet og offentlig hudflettet. Den allmenne mening støttet Gottschalks sak, og flere lærde teologer opptrådte til forsvar for hans standpunkter. Også denne saken ble lagt frem for pave Nikolas I, som også i denne tvisten uttalte misbilligelse mot Hinkmar, uten imidlertid å felle noe bestemt utslag i selve læretvisten som hadde foranlediget Hinkmar til å i denne sak selv opptre som teologisk forfatter.

Også på annet vis gjorde Hinkmar seg kjent som forfatter, og man har fortsatti behold mange kirkelige statutter, brev og avhandlinger fra hans penn. Av disse kan særlig nevnes skriften ''De regis persona et de regio ministerio'', et slags ''[[fyrstespeil|kongespeil]]'' som fremstilte en konges kall og plikter, og dessuten et langt skriv til de franske stormenn som hadde spurt ham til råds vedrørende organisereingen av Karlomans styre. Sistnevnte skrift inneholder et utdrag fra [[Adalhard]]s avhandling ''De ordine palatii'', en opplysende redegjørelse for ordningen ved [[Karl den store]]s hoff og herredager.

Hinkmar døde 21. desember 882 i Epernay, dit han hadde flyktet unna nordmennene som beleiret Reims.