Redigerer Hillary Clinton (avsnitt)

== Førstedame ==
[[Fil:Hillary Clinton 1992.jpg|thumb|Hillary Clinton i 1992.]]
[[Fil:Hrcfamily.jpg|thumb|Familien Clinton ankommer [[Det hvite hus]] i 1993. Fra venstre datteren [[Chelsea Clinton|Chelsea]], Hillary og mannen [[Bill Clinton]]]]
Etter at Bill Clinton i [[1992]] ble valgt til USAs president, flyttet familien i januar 1993 inn i Det hvite hus. Samme år ble Hillary Clinton leder av en ''Task Force of National Health Care Reform'', som hadde som oppgave å planlegge en gjennomgripende helsereform. Forslagene ble imidlertid avvist til slutt.

==== Reisevirksomhet ====
Hillary Clinton reiste i sin tid som førstedame til 79 land og slo dermed [[Pat Nixon]]s rekord.

Hun var en del av den amerikanske delegasjonen til [[Norge]] under [[vinter-OL]] på [[Lillehammer]] i 1994.

==== Menneskerettigheter, kvinners og barns rettigheter ====
I en tale i september 1995 under FNs fjerde kvinnekonferanse i [[Beijing]] kritiserte hun forhold og overgrep som rammet kvinner både i [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og i verden for øvrig og stod dermed imot kinesiske forsøk på å få henne til å dempe uttalelsene. Hun var blant de første internasjonale skikkelser som tok til orde mot Talibans behandling av afghanske kvinner. Hun var med på å stifte ''Vital Voices'', et internasjonalt initiativ støttet av USA for å fremme kvinners deltagelse i de politiske prosesser i deres hjemland.

Hillary Rodham Clinton engasjerte seg også for kvinners rettigheter og for menneskerettighetene. Hun ble tidlig engasjert i arbeidet for å beskytte barn. I 1996 holdt hun en tale om dette som vakte stor oppmerksomhet for generalkonferansen for Metodistkirken.<ref>[http://gbgm-umc.org/mission/news/hillary2.html GBGM News Archives, Release # 045 {2909} 24. april 1996: «Hillary Clinton Asks Fellow United Methodists to Continue Social Witness for Children» (Tale for UMC)] {{Wayback|url=http://gbgm-umc.org/mission/news/hillary2.html |date=20071103120258 }}</ref>

==== Whitewater-saken ====
[[Whitewater-saken]] var en alvorlig klamp om foten for henne helt siden [[The New York Times]] tok den opp under 1992-valgkampen og i hele hennes tid som førstedame. Saken var innfløkt og dreide seg om hvorvidt det advokatfirmaet Hillary Clinton var med i hadde opptrådt lovstridig eventuelt i strid med god yrkesetikk i forbindelse med en eiendomsspekulasjon som gikk dårlig. Saken ble pågående ettergått av føderale etterforskere, som innkrevde dokumenter som burde være i Clintons besittelse, men som hun sa at hun ikke fant. Så dukket de allikevel opp etter noen år, i Det hvite hus. Det gikk så langt at hun ble innstevnet for en føderal storjury.

==== Travelgate-saken ====
En annen etterforskning som pågikk i Hillary Clintons tid som førstedame gjaldt avskjedigelsene av de ansatte ved ''White House Travel Office'' i mai 1993, en sak som ble kjent som «[[Travelgate]]». Noen hevdet at man hadde benyttet seg av anklager om angivelige uregelmessigheter til å rydde vei for å gi reisebyråoppdragene fra Det hvite hus til venner av Clintonparet hjemme fra Arkansas.<ref>Bernstein, ''A Woman in Charge'', pp. 327–328.</ref>  Etterhvert dreide etterforskningen seg mest om Hillary Clinton hadde iscenesatt oppsigelsene og om det hun hadde fortalt etterforskerne om sin rolle i saken var sant.<ref>Bernstein, ''A Woman in Charge'', pp. 439–444.</ref>  Etter at en rekke uavhengige statsadvokater hadde vært inne i bildet og etterforsket de forskjellige sakene ble det i 2000 utarbeidet en rapport der det het at det ikke var fremkommet tilstrekkelig med beviser på at Bill og/eller Hillary Clinton hadde gjort noe kriminelt selv om det forelå noen bemerkelsesverdige indisier.

==== Helsereform-planen ====
I 1993 utpekte Bill Clinton sin kone til leder av en arbeidsgruppe som skulle utvikle en helsepolitisk reform. Det endte med et fremlegg som ble kjent som [[Clinton health care plan]], et forslag som i vesentlig grad ville utvide helseforsikringsdekningsgraden i befolkningen ved å pålegge arbeidsgivere å sørge for at deres arbeidstakere fikk forsikringsdekning. Planen ble raskt gitt økenavnet «Hillarycare» av sine motstandere. Debatten gikk i høye bølger og hadde sine giftige innslag. I 1994 ble Hillary ved noen anledninger tvunget til å gå med [[skuddsikker vest]].<ref name="bernstein-400">Bernstein, ''A Woman in Charge'', pp. 400–402.</ref><ref>Gerth, Van Natta Jr., ''Her Way'', pp. 139–140.</ref>  Planen fikk ikke nok støtte til å komme opp til avstevning verken i senatet eller i representantenes hus selv om Det demokratiske parti hadde flertall i begge kamre. Planen ble dermed oppgitt i september 1994.<ref name="bernstein-400" />

Clinton skrev senere i sin bok ''Living History'' at hennes egen manglende politiske erfaring var en av grunnene til at det endte med et nederlag, men hun påpekte også en rekke andre faktorer.

==== Lewinsky-affæren ====
I sin manns annen presidentperiode dominerte [[Lewinsky-affæren]] i massemediene. Dette var et utenomekteskapelig forhold som på grunn av Clintons svar i avhørrunder utløste en riksrettssak, som imidlertid endte med at presidenten ikke ble felt. Da beskyldningene først ble kjent, ytret Hillary Clinton at de var et resultat av «en svær høyreorientert sammensvergelse»<ref>{{Cite news|url=http://www.cnn.com/ALLPOLITICS/1998/01/27/hillary.today/ |title=Hillary Clinton: 'This Is A Battle' |publisher=[[CNN]] |date=27. januar 1998 |accessdate=8. juni 2008 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080614125457/http://www.cnn.com/ALLPOLITICS/1998/01/27/hillary.today/ |archivedate=2008-06-14 }}</ref> og karakteriserte Lewinsky-påstandene som siste ledd i en lang og organisert serie av anklager fra Clintons politiske motstandere<ref>Clinton siktet til «The Arkansas Project» og dets grunnlegger [[Richard Mellon Scaife]], Kenneth Starrs bånd til Scaife, [[Regnery Publishing]] og dets bånd til [[Lucianne Goldberg]] og [[Linda Tripp]], [[Jerry Falwell]], og andre.  Se {{Cite news|url=http://www.cnn.com/ALLPOLITICS/1998/02/02/time/kirn.html|title=Persecuted or Paranoid? A look at the motley characters behind Hillary Clinton's 'vast right-wing conspiracy'|author=Walter Kirn|publisher=[[Time magazine|Time]]|date=9. februar 1998|accessdate=8. juni 2008}}</ref> og ikke som følge av noe galt hennes mann hadde gjort. Senere sa hun at hun var litt villedet av ektemannens første forsikringer om at det ikke hadde vært noe forhold.<ref>{{Cite news| url=http://transcripts.cnn.com/TRANSCRIPTS/0306/10/lkl.00.html | title=Interview with Hillary Rodham Clinton | publisher=[[CNN]] | work=[[Larry King Live]] | date=10. juni 2003 | accessdate=8. juni 2008}}</ref> Etter at bevisene på president Clintons møter med Lewinsky ble ubestridelige, og han innrømte det hele for henne, gikk hun offentlig ut med sin vilje til å stå ved deres ekteskap,<ref>Bernstein, ''A Woman in Charge'', p. 517.</ref> men på det private plan skal hun ha vært rasende på ham<ref>Bernstein, ''A Woman in Charge'', pp. 512, 518.</ref> og usikker på om hun ønsket å forbli gift med ham.<ref>Bernstein, ''A Woman in Charge'', p. 521.</ref>

Reaksjonene var delte: Noen kvinner beundret hennes styrke og holdning da slike private ting ble allemannseie. Andre hadde medfølelse med henne som et offer for ektemannens oppførsel. Andre igjen mente at hun selv hadde utløst mannens oppførsel ved ikke å ha skilt seg fra ham for lenge siden. Atter andre beskyldte henne for kynisk å holde på ekteskapet fordi det betød at hun beholdt eller kanskje styrket hennes politiske innflytelse.<ref>Gerth, Van Natta Jr., ''Her Way'', p. 195.</ref> Generelt steg hennes anseelse i meningsmålingene etter at sannheten om mannens oppførsel kom for en dag til en støtte på 71&nbsp;prosent,<ref>{{Cite news| url=http://archive.salon.com/politics/feature/2000/11/02/clinton/index.html | title="Get on your broomstick and go home!" | author=Anthony York | publisher=[[Salon.com]] | date=2. november 2000 | accessdate=8. juni 2008}}</ref> høyere enn noensinne.<ref name="gerth-195">Gerth, Van Natta Jr., ''Her Way'', p. 195.</ref><ref>Bernstein, ''A Woman in Charge'', p. 530.</ref> I sine memoarer ''Living history'' skrev hun i 2003 at hun anså at beslutningen om å forbli i ekteskapet grunnet i kjærligheten: ''«No one understands me better and no one can make me laugh the way Bill does. Even after all these years, he is still the most interesting, energizing and fully alive person I have ever met.»''<ref>{{Kilde www |url=http://www.advisorteam.com/newsletter/200503_hillarybill.html  |tittel=Hillary and Bill: "It Works" |besøksdato=8. juni 2008 |utgivelsesdato=2005 |verk=Personality Zone Newsletter, Temperament in Action (AdvisorTeam.com) |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080626165248/http://www.advisorteam.com/newsletter/200503_hillarybill.html |arkivdato=2008-06-26|url-status=død}}</ref>