Redigerer Hildegard von Bingen (avsnitt)

=== Nonne ===
Hildegard hadde dårlig helse og var fra treårsalderen plaget av [[visjon]]er som forvirret både henne og omgivelsene. Som treåring beskrev hun «[[skygge]]r av det levende lys», og som femåring skjønte hun at dette var visjoner.<ref>[https://interlude.hk/hildegard-von-bingen-nun-versatile/ Georg Predota: ''Hildegard von Bingen: Nun more versatile'' 10. juli 2015]</ref> Moren skal ha vært redd for at synene kunne være fra [[djevel]]en, og foreldrene kan ha tenkt at datteren ville bli best ivaretatt i et beskyttet liv i kloster. Som tiende barn var hun bokstavelig talt et [[tiende]] til kirken. Da en kvinnefløy ble åpnet i benediktinerklosteret Disibodenberg, oppkalt etter den irske [[munk]]en Disibod (619-700)<ref>{{Kilde www|url=https://glossary.wein.plus/disibodenberg-monastery|tittel=Disibodenberg Monastery|besøksdato=2021-11-02|språk=en|verk=wein.plus}}</ref> på [[allehelgensdag]]en 1106, sendte flere tyske adelsfamilier døtrene sine dit. [[Abbedisse]]n het Jutta av Sponheim og skal ha holdt 8 år gamle Hildegard i hånden da de sammen gikk inn i klosteret. Ettersom begge var adelige, fikk de en tjener til disposisjon. Hildegard forteller i sin memoarer at hun gråt mye og var menneskesky. I klosteret måtte hun lære seg [[Benedikt av Nursia|Benedikts]] klosterregel, søm og husstell og bruk av legende [[urt]]er, samt [[latin]] – som hun aldri ble videre flink i.<ref>Grete Børsand Heyerdahl: ''Vestens store tenkere'' (s. 64-65), Aschehoug, ISBN 82-03-22715-5</ref> Hun lærte også å spille et ti-strengers psalterium. Snart gikk hun videre til å komponere selv.<ref>[https://interlude.hk/hildegard-von-bingen-nun-versatile/ Georg Predota: ''Hildegard von Bingen: Nun more versatile'' 10. juli 2015]</ref> 
[[Fil:Kloster_Disibodenberg_02.jpg|thumb|Ruinen av [[kloster]]et på Disibodenberg.]]
Den 18 år gamle abbedissen Jutta (f. 1084 i Spanheim - d. 22. desember 1136) var søster av grev Meinhard av Sponheim og kjent som [[eremitt]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbkl.de/index.php/frontend/lexicon/J/Ju/jutta-vom-disibodenberg-59739|tittel=JUTTA vom Disibodenberg|besøksdato=2021-11-02|forfattere=Eckhart Sauser|verk=www.bbkl.de|forlag=Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL)}}</ref> eller «inkluser» (av latin ''inclusio'' = innesperring), dvs. at hun lot seg frivillig innemure i en celle med en åpning for å sende inn mat og drikke og hente ut toalettbøtten. I denne cellen levde Jutta resten av livet med en tung lenke om livet. I starten delte Hildegard celle med enken Uda av Göllheim, som i sin tid hadde lært opp Jutta;<ref>{{Kilde www|url=https://www.evangelisch-im-kettenheimer-grund.de/index.php/nachrichten/12-auf-den-spuren-einer-maechtigen-frau|tittel=Auf den Spuren einer mächtigen Frau|besøksdato=2021-11-02|verk=www.evangelisch-im-kettenheimer-grund.de}}</ref> men 1. november 1112 ble hun murt inne sammen med Jutta, som deretter lærte opp henne og en annen ung kvinne. Jutta hadde samme dag avlagt sitt klosterløfte til abbed Burchard (1108-13), noe Hildegard gjorde som femtenåring i 1113 for [[biskop]] Otto av [[Bamberg]] (ca 1062-1139, «[[Pommern]]s apostel»), som i årene 1112-15 representerte [[erkebiskop]] Adalbert av [[Mainz]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/biografier/historisk/hbingen|tittel=Den hellige Hildegard av Bingen (1098-1179)|besøksdato=2021-11-02|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref> mens denne var fengslet av [[Henrik V av Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske keiseren Henrik 5.]]<ref>«''In 1112 Henry V was excommunicated, and Adalbert fearlessly promulgated the sentence; whereupon the enraged Emperor cast him into a dark dungeon. After three years of cruel imprisonment had reduced him to a mere skeleton, the people of Mainz, rising in a body, forced Henry to release him''.» hentet fra [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Adalbert_I] Adalbert i ''Catholic encyclopedia</ref>

Hildegard vokste opp på en sparsom [[diett]] og gikk med enkle klær. Da Jutta døde i 1136, valgte nonnekonventet Hildegard til leder av det klostersamfunnet som hadde vokst frem rundt Jutta. For den menneskesky Hildegard virket dette uoverkommelig. Hun var så fortvilt at hun ble sengeliggende, noe erkebiskopen i Mainz tolket som ulydighet mot Guds pålegg om at hun skulle tjene som abbedisse. Hun stod da opp og aksepterte utnevnelsen.<ref>Grete Børsand Heyerdahl: ''Vestens store tenkere'' (s. 66)</ref>
[[Fil:Kloster_Rupertsberg.gif|thumb|Klosteret Rupertsberg før ødeleggelsen under [[trettiårskrigen]].]]