Redigerer Hibernia (avsnitt)

== Bevis på romersk innflytelse ==
[[Fil:Upchurch Hoard.jpg|thumb|Nedgravd krukke med et forråd på rundt tyve romerske mynter ble funnet i Upchurch i Kent.]]
Fire hundre år med romersk tilstedeværelse i Romersk Britannia var knyttet til oldtidens Hibernia med jevn og uavbrutt handel, selv om den var i meget liten skala. Klaudios Ptolemaios gjorde på 100-tallet et kart over Hibernia med informasjon om elver, fjell og folk som demonstrert kunnskap om Irland som antagelig må ha hatt sin opprinnelse fra romerske undersøkelser og handel med små handelssteder fra øyas sørlige og østlige kyst.<ref>Vittorio di Martino (2003): Roman Ireland, The Collins Press</ref>

I Irland er det i arkeologiske undersøkelser funnet svært få romerske levninger. Ingen veger har blitt identifisert som romeske. Men i på sørøstkysten av Irland er det blitt avdekket en del graver i romersk stil og en god del romerske gjenstander. I en gruppe med graver på [[Lambay]] utenfor kysten av [[Dublin]] har det blitt avdekket romerske brosjer og dekorative metallgjenstander i en stil som også er funnet i nordlige England fra slutten av det første århundret. Dette kan være både levninger fra irlendere som har hatt kontakt med England og [[brigantere]] som hadde flyktet fra represalier fra et opprør som ble knust i år 74.

[[Fil:Lambayisland.jpg|thumb|Øya Lambay utenfor kysten av Dublin i Irland har romerske graver.]]
Tre steder på Irland har alle framskaffet tidlig og sent romersk arkeologisk materiale: jordbrukskomplekset ved [[Tara (Irland)|Tara]], den nordlige bygdeborgen ved [[Clogher]] og tilsvarende sørlige borgen ved [[Cashel]]. Tara og Clogher har ingen innfødt funn av tilsvarende tid. Hver av de tre stedene ble hovedsteder for et nytt kongedømme og hver av kongedømmenes tradisjoner plasserer deres opprinnelse i Britannia. Britonske bosettere som innvandret kan forklare de tradisjoner som enten var blitt støttet av eller flyktet fra romersk innflytelse.

Ved [[Drumanagh]], 25&nbsp;km nord for Dublin, ble et stort område på rundt 200 000 m² identifisert i 1995 som mulig romersk. Det består av en halvøy forsvart av tre rader av parallelle jordvoller på landsiden. Stedet synes å ha vørt en havn eller et brohode.<ref>[http://www.britarch.ac.uk/ba/ba14/BA14FEAT.HTML Romans in Ireland: Features], British Archaeology, no 14, Mai 1996</ref>

Den romersk historikeren Tacitus har nevnt at Agricola mens han var guvernør av Romersk Britannia (årene 78-84 e.Kr.) underholdt en irsk prins i landflyktighet, og tenkte på ham i sammenheng med en mulig erobring av Irland.<ref>Tacitus: [http://en.wikisource.org/wiki/Agricola#24 Agricola 24], WikiSource</ref> Hverken Agricola eller hans etterkommere kom noen gang til å angripe og erobre Irland, men nyere års arkeologiske forskning har utfordret forestillingen at romerne aldri satte sin fot på Irland.

I år 82 lot Agricola, i egen person eller indirekte med ansvar for, å «krysse vannet» og beseire folk som var ukjente for romerne inntil da. Tacitus forteller i kapittel 24 av sin biografi over Agricola ikke hvilket vann som ble krysset, men mange forskere har foreslått [[Clyde]] eller [[Forth]]. Resten av kapittelet handler utelukkende om Irland. Agricola befestet kysten mot Irland, og Tacitus minnes at hans svigerfar ofte hevdet at øya kunne bli erobret av en enkelt legion og støttetropper. Selv om erobringen aldri skjedde mener en del historikere at den nevnte kryssingen kan ha vært en mindre utforskning av Irland.<ref>Vittorio di Martino (2003): ''Roman Ireland'', kapittel to</ref>

Romerske og romano-britonske gjenstander har hovedsakelig blitt funnet i [[Leinster]], mest kjent er et befestet sted på en forhøyning ved Drumanagh, rundt 24&nbsp;km nord for Dublin, og gravsteder på Lambay rett utenfor kysten av Dublin, begge steder innenfor det området hvor Túathal Techtmar etter sigende skal ha gått i land. Andre steder assosiert med Túathal er Tara og Clogher hvor det også er funnet romerske levninger. Om dette er bevis eller antydninger på handel, diplomati eller militær aktivitet er et spørsmål om tolkninger. Det er mulig at romerne ga støtte til Túathal, eller noen som ham, for å gjenerobre kongsmakten på et irsk område for således å skaffe seg en vennligsinnet område som kunne støtte en romersk invasjon, eller forhindre irsk piratvirksomhet på motsatt side av Irskesjøen.<ref>Vittorio di Martino: ''Roman Ireland'', Introduction</ref> Den romerske poeten [[Juvenalis]] (død [[135]] e.Kr.), som kan ha tjenestegjort i Britannia under Agricola, skrev at «våpen hadde blitt tatt bortenfor kystene av Irland»,<ref>Juvenal: ''Satirer'' [http://en.wikisource.org/wiki/Satire_2#149-170 2.159-160], WikiSource (engelsk tekst)</ref> og sammenfallet av datoer er påfallende. Alternativt har det blitt foreslått at romerske handelsmenn reiste over for å opprette eller delta ved et ordinær «handelsmarknad».

[[Fil:Newgrange.JPG|thumb|Det restaurerte monumentale steinalderkomplekset ved Newgrange i Irland.]]
Romerske mynter, en del konvertert til pendanter, og romano-britonske brystnåler har blitt funnet lagret som [[votivgave]]r ved [[Newgrange]].<ref>Carson, R.A.G. & O'Kelly, Claire: ''A catalogue of the Roman coins from Newgrange, Co. Meath and notes on the coins and related finds'', ss. 35-55. Proceedings of the Royal Irish Academy, volume 77, section C; Wallace, Patrick F., O'Floinn, Raghnall (red.): ''Treasures of the National Museum of Ireland: Irish Antiquities'', Items 4:31-33, ISBN 0717128296</ref>

I henhold til Phillip Rance har en del stammer på Hibernia, som ble kalt for ''attacotti'' (gammelirsk ''aithechthúatha'') fra sørlige Leinster fungert som ''[[Foederati]]'' (allierte) av Romerriket, og kjempet sammen med romersk legionærer i andre halvdel av [[300-tallet]].<ref>Rance, Philip: «Attacotti, Déisi and Magnus Maximus: the Case for Irish Federates in Late Roman Britain», ''Britannia'' '''32''' (2001) 243-270</ref>

Romersk kilder nevner herjinger og piratvirksomhet på britisk jord av to grupper av folk som er assosiert med Irland: ''scotti'' og ''attacotti''. Opprinnelsen og meningen av navnene ''scotti'' og ''attacotti'' er ikke kjent. Sistnevnte forsvant sammen med romerne på 400-tallet. ''Scotti'' hadde betydningen [[gælere]] for misjonæren og helgenen [[Adomnán]] på slutten av [[600-tallet]], men ikke for den irske munken og helgenen [[Columbanus]] tidligere på 600-tallet. Han benyttet isteden det eldre begrepet ''iberi''. ''Scotti'' er kanskje en føderasjon av ulike stammer på [[Ulster]], og at ''attacotti'' kanskje var det samme i Leinster.<ref>Charles-Edwards, ss. 158–160. En opprinnelsen fra [[Hebridene]] har blitt foreslått for ''attacotti''. Den sene romerske hær som ble nedtegnet i [[Notitia Dignitatum]] inkluderer ''auxilia palatina'' navngitt for attacotti, den vanligste fortolkningen av slike navn har vært at de var rekruttert fra krigsfanger.</ref>