Redigerer Heuristikk (avsnitt)

===Representativitetsheuristikken===
Ved å bruke representativitetsheuristikken bedømmes sannsynlighet ut fra likhet og typiskhet. En sammenligner ofte hvor lik A er i forhold til B. Hvis A er veldig representativ for B, vil en da danne en oppfatning av at A stammer fra B.<ref>Matlin, M. (2008). Cognition (7. utg.) (s. 393 – 436). Hoboken: John Wiley & Sons.</ref> Representativtetsheuristikken brukes ofte når vi tar avgjørelser om et utvalg ligner på [[populasjon]]en det er tatt ut fra, med tanke på viktige karakteristikker. Tre vurderingsskjevheter som representativitetsheuristikken ofte fører til er ignorering av utvalgsstørrelsen, ignorering av baserate og konjunksjonsfeilen.

Når en skal ta en avgjørelse basert på utvalget av en populasjon er det ofte normalt å ignorere størrelsen på utvalget, noe som kan lede til systematiske feilvurderinger. Tversky og Kahneman illustrerte dette i et eksperiment der de presenterte en gruppe College-studenter for to hypotetiske sykehus, hvor henholdsvis 15 og 45 barn ble født hver dag. Sykehusene rapporterte daglig hvor stor prosentandel av barnene som ble født som var gutter, og som vi vet er litt over 50% av alle fødte barn gutter. Studentene ble spurt om i hvilket sykehus det var mest sannsynlig at flest gang rapporterte at mer enn 60% av de fødte barnene var gutter. Over halvparten av studentene mente det ville være likt mellom begge sykehusene, noe som kan forklares med at disse hendelsene er beskrevet av samme statistikk, og derfor framstår som like representativ for populasjonen. Hvis man tar hensyn til utvalgene (15 vs. 45 fødsler), så er det mer sannsynlig at det minste utvalget rapporterer at mer enn 60% av de fødte er gutter. Dette er grunnet at et større utvalg vil avvike mindre fra populasjonen, der det altså litt over 50% av alle fødte barn er gutter.<ref name="tversky"/>

Baserate brukes om den tidligere gitte sannsynligheten, og hvis man ignorer denne vil det ofte føre til systematiske feilvurderinger. Effekten av ignorering av baseraten illustreres i et eksperiment hvor en gruppe mennesker blir presentert for personen Steve, og skal bestemme hvor sannsynlig det er at han har et bestemt yrke.  Steve blir beskrevet som sjenert, tilbaketrukket og hjelpsom, med lite interesse for mennesker og den virkelige verdenen rundt ham. Han blir også beskrevet som en ryddig person med behov for orden og struktur og som er opptatt av detaljer.  Forsøkspersonene ble bedt om å vurdere sannsynligheten for at Steve har et bestemt yrke av alternativene bonde, selger, pilot og bibliotekar, og rangere disse yrkene fra mest til minst sannsynlig. Ved å bruke representativitetsheuristikken vil sannsynligheten for at Steve er bibliotekar vurderes opp mot hvor likt beskrivelsen av ham passer den stereotypiske beskrivelsen av en bibliotekar. Det tas ikke hensyn til baseraten for de ulike yrkene, altså hvilket yrke som er hyppigst forekommer i populasjonen.<ref name="tversky"/>

I mange tilfeller virker spesifikke scenarioer mer sannsynlig enn generelle, fordi de er mer representativ for hvordan vi forestiller oss bestemte hendelser. Vi vurderer altså hendelsene eller egenskapene A og B som mer sannsynlig enn bare A, noe som er umulig. Dette kalles [[konjunksjon]]sfeilen og er en konsekvens av representativitetsheuristikken. Realiteten er at når mengden detaljer i et scenario øker, så synker sannsynligheten. I 1974 ga Tversky og Kahneman folk en beskrivelse av personen “Linda”, og ba de avgjøre hva som var mest sannsynlig av utsagnene ”Linda er bankfunksjonær” og ”Linda er bankfunksjonær og aktiv i kvinnebevegelsen”. Flertallet svarte at det siste utsagnet var mer sannsynlig enn det første, trolig fordi beskrivelsen av Linda var representativ for [[feminist]]er.