Redigerer Hettittene (avsnitt)

== Bibelens hettitter ==
[[Fil:Lion Gate, Hattusa 01.jpg|thumb|270px|Løveporten i [[Hattusa]], hettittenes hovedstad, dagens [[Boğazköy]], Tyrkia.]]
Begrepet «hettittene» kommer av [[King James Version|KJV]]-oversettelsen av den [[hebraisk språk|hebraiske]] [[Bibel]]en, der {{hebraisk|חתי}}, HTY, eller {{hebraisk|בנ-חת}}, BNY-HT blir oversatt til «Heths barn». Disse hettittene blir forbundet med kanaanittene. Arkeologene som oppdaget hettittene i Anatolia, identifiserte dem til å begynne med de bibelske hettittene. I dag er deres identifikasjon med det hettittiske riket, eller [[Syrisk-hettittiske stater|de ny-hettittiske kongedømmene]] som etterfulgte det, et emne for diskusjon.

Bibelens hettitter (også hittitter) og ''Barn av Het'', oversatt fra hebraisk חתי HTY og בני-חת BNY-HT er den andre av de elleve [[Kanaan|kanaanitiske]] nasjonene i [[den hebraiske Bibelen]]. De er angivelig etterkommere fra en Het eller Heth (hebraisk חֵת), en sønn av Kanaan, sønn av [[Kam (bibelsk person)|Ham]], og de er nevnt i [[Første Mosebok]] for å ha solgt land til [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]].

Tidlig på [[1900-tallet]] ble Bibelens hettitter identifisert med et nylig oppdaget, indoeuropeisktalende rike i [[Anatolia]], en betydelig regional makt gjennom det meste av 1000-tallet f.Kr., spesielt mellom 1660 og 1190 f.Kr. Denne [[terminologi]]en er i dag så innarbeidet at den brukes uavhengig av debatten om dette hettittiske riket i Anatolia var identisk med Bibelens hettitter eller ikke.

=== Hypotese om identifikasjon ===
Gitt den årsakssammenheng som hettittene omtales i ''[[Det gamle testamente]]'', har bibelforskere før [[arkeologi]]ens tidsalder tradisjonelt sett på dem som en mindre stamme bosatt i [[fjell]]ene i Kanaan i patriarkenes tidsalder, inkludert Abraham. Dette bildet ble totalt endret av arkeologiske funn som plasserte senteret for Hatti/Hattusas-sivilisasjonen betydelig lengre nord, i dagens [[Tyrkia]], og gjorde hettittene i Kanaan til en periferi.

Den hebraiske Bibelen viser til «hettittene» i flere passasjer, fra ''[[Første Mosebok]]'' til de etter eksilbøkene ''[[Esras bok|Esra]]'' og ''[[Nehemjas bok|Nehemja]]''. ''Første Mosebok'', kapittel 10 (''«Folkeslagene på jorden»'') forbinder dem til en [[Eponym|eponymisk]] forfar Heth, en etterkommer av Ham gjennom dennes sønn Kanaan. Hettittene regnes derfor sammen med kanaanittene, de opprinnelige innbyggerne av [[Det lovede land]]. Hettittene er vanligvis beskrevet som et folk som levde sammen med [[Israelitter|israelittene]] – Abraham kjøpte det patriarkalske begravelsesstedet [[Makpela-hulen|Machpelah]] fra dem, og hettittene tjenestegjorde som militære offiserer i [[David av Israel|kong David]]s hær. I ''[[Kongebøkene|Andre kongebok]]'' 7:6 er de derimot et folk med sine egne kongedømmer, tilsynelatende lokalisert utenfor det geografiske området Kanaan, og mektige nok til å sende en syrisk hær på flukt: ''«Herren hadde laget det slik at araméernes hær hørte larmen av vogner og hester, larmen av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Du skal se at [[Israel]]s konge har leid hettittkongene og egypterkongene til å kjempe mot oss!»''

Det er et emne for betydelig debatt blant forskere om de bibelske «hettittene» har en forbindelse til 1) de opprinnelige hattierne fra Hatti; 2) deres indoeuropéiske erobrere ([[Nesili]]) som overtok navnet «Hatti» for det sentrale Anatolia, og som i dag blir referert til som «hettittene»; eller 3) en kanaanittisk gruppe som kan ha vært eller ikke ha vært knyttet til den ene eller begge folkene i Anatolia, og som også kan være eller ikke være identisk med det senere etter-hettittiske (luvianske) samfunnet.<ref>Se Woudstra, Marten H.: ''New International Commentary on the Old Testament: Book of Joshua'', s.60, fn.33; og Bryce, Trevor: ''The Kingdom of the Hittites'', s 389 ff.</ref> [[Bjarte Kaldhol]] mener at de hettittene som omtales i Bibelen «var hettitter som holdt til å Syria og Palestina etter at det store hettittiske riket var gått under rundt 1180 f.Kr. De var så å si de menneskelig restene av et stort ekspanderende imperium.»<ref name="VHS">Sitat fra [[Bjarte Kaldhol]]s innledning til ''[[Hettittiske skrifter]]'', 2009</ref> 

Andre bibelforskere har hevdet at i stedet for å forbindes med Heth, sønn av Kanaan, skal landet Hatti i Anatolia være nevnt i Det gamle testamente og apokryfiske bøker som «Kittim» (Chittim), et folk som etter sigende var navngitt etter en sønn av [[Javan]] (den fjerde sønn av [[Noah]]s sønn [[Jafet]]).

=== Identitetsspørsmålet ===

Noen forskere har tatt det synet at de to folkene er identiske.<ref>Mendenhall, George (1973): ''The Tenth Generation: The Origins of the Biblical Tradition''. The Johns Hopkins University Press. ISBN 0801816548.</ref> Bortsett fra likheten i navn var de anatoliske hettittene en mektig politisk enhet i regionen lenge før deres rike kollapset på 14. og 12. århundre f.Kr., noe som burde gjøre dem nevnt i ''[[Bibelen]]''. Et steinrelieff av [[løve]]n som er funnet ved [[Bet-Sjean]] i nærheten av [[Genesaretsjøen]] (i dag oppbevart i [[Israel Museum]]) og datert fra rundt 1700 f.Kr, tolkes av professor Bill Humble som en bekreftelse av denne identifikasjonen, ettersom løver er hyppig avbildet i hettittisk [[kunst]].<ref>[http://www.knls.org/English/trascripts/humble03.htm Lion Relief]  {{Wayback|url=http://www.knls.org/English/trascripts/humble03.htm |date=20060621164708 }}</ref> I redegjørelsen for erobringen av Kanaan blir det sagt at hettittene bodde «i fjellene» og «mot nord» i forhold til Kanaan — en beskrivelse som passer med beliggenheten og [[topografi]]en til det opprinnelige hettittiske riket som hadde stor innflytelse i regionen før [[slaget ved Kadesj]].