Redigerer Hetland prestegård (avsnitt)

== Husmannsplasser ==
[[Fil:Husmannsplasser på Hetland prestegård.png|thumb|Kart over noen av husmannsplassene på Hetland prestegård i Stavanger avmerket med rød skrift. Kartet blir større ved å klikke på det. <br /> {{byline| Arne Kvitrud, 2014}}]]
Til Hetland var det en rekke husmannsplasser. I 1812 var det 14 plasser.<ref>Hetland herredstyre, 1914, side 29.</ref> De som er kjent før 1850 er:<ref>Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1972, side 54ff og Sevald Simonsen: Hetlandsmarken historie, Ætt og heim, 1973, side 61ff.</ref>
* [[Bergeland]] fra 1600-tallet,
* Verket fra omkring 1700 (ved dagens [[Verksgata]]),
* [[Spilderhaug]] ved [[Strømsteinen]] - i enden av [[Pedersgata]] fra 1707, 
* Salpeterverket i 1724, Kanskje den samme som Verket,
* Nøstet i 1724 (ved sjøen på grensen til Hospitalets eiendom - nær dagens Magasin Blå),
* Skriverstykket ved veien fra Hospitalet til [[Spilderhaug]] i 1729 og 1772,
* Kalvehagen på Berget ved [[Verket]] i 1732,
* [[Ramsvik]] fra 1760,
* Vådeland ved Bakerbryggen i 1761 (nær dagens Magasin Blå),
* [[Varden (Stavanger)|Vardenesmyren]] ved [[Ramsvik]] i 1764,
* Stengjerdet i 1724, 1768 og 1810 (ved ABC-kvartalet). Senere kjent sammen med Bakeråkeren som Rosenkildeallmenningen. 
* Uren i 1784 - ved Verket,
* Storhaug fra 1793. Etter hvert delt opp i flere plasser, 
* Stora Marøy fra 1809,
* Bakerageren (trolig opphavet til Bakergata) i 1810,
* Digernes fra 1822 (ved [[Emmaus]]),
* [[Paradis (Stavanger)|Paradis]] fra 1825,
* Kilen i 1841 (mellom Bergeland og [[Lagård gravlund]]),
* Hermansdalen i 1841 (mellom Bergeland og Lagård gravlund),
* Idsøstykket i 1841 (dagens [[Nytorget (Stavanger)|Nytorget]] med omegn),
* Marken i 1841, 
* Nygård i 1841 ved Lervik,
* [[Lervik]] i 1841,
* Blegevollen,
* Ruden,
* Banen (dagens Øvre og Nedre Banegate).