Redigerer Hestefamilien (avsnitt)

== Gressetere ==
Vekster på sletter er gjerne næringsfattige og seige i forhold til skogsvegetasjon. Gjennom [[oligocen]], [[miocen]], og [[pliocen]] økte størrelsen på hestedyrene. Den første ekte graseteren blant hestene var ''[[Merychippus]]'' (som betyr ''drøvtyggende hest''), som levde under miocen (for cirka 17–11 millioner år siden). Før den spiste hester stort sett kun løv og skudd. Disse hestene døde imidlertid ut for omkring 9 millioner år siden. ''Merychippus'' hadde tre tær, men bare den midtre hadde bakkekontakt, og var større (omkring 90 cm i skulderhøyde) enn ''Hyracotherium''. Den midtre tåa hadde fått en forstørret hov og tredeputene mangler. På denne tiden tok noen hester seg over landbruen som oppsto mellom Nord-Amerika og Europa.

Gruppen Hipparionini omfattet mange arter med tretåede hester. De hadde en vid utbredelse i Nord- og Mellom-Amerika, Eurasia og Afrika fra tidlig miocen for 17&nbsp;millioner år siden til tidlig [[pleistocen]]. Tidligere ble de fleste artene plassert i slekten ''[[Hipparion]]'', men den er nå splittet opp. De yngste representantene for gruppen i Europa er ''Plesiohipparion'' og ''Cremohipparion'' som levde side om side med ''Equus'' i tidlig pleistocen.<ref>{{kilde artikkel
| forfatter=Omar Cirilli m.fl.
| tittel=The last Plio-Pleistocene hipparions of Western Eurasia. A review with remarks on their taxonomy, paleobiogeography and evolution
| publikasjon=Quaternary Science Reviews
| utgivelsesår=2023
| bind=306
| side=107976
| doi=10.1016/j.quascirev.2023.107976
| issn=1873-457X}}</ref>

''[[Pliohippus]]'' (Equini = moderne hestedyr), som levde under sen miocen, men er oppkalt etter pliocen, er det eldste beviset man har for hestedyr med kun én tå i bakken. Navnekaoset skyldes at tidsangivelsene har endret seg siden dette dyret ble oppdaget og navngitt. ''Pliohippus'' hadde lange lemmer og var tydelig tilpasset et liv på åpne sletter, der fart var nødvendig for å unngå fiender. Slekten var utbredt i Nord-Amerika.