Redigerer Herrevad kloster (avsnitt)

== Bygningene ==
[[Fil:Kapellet, Herrevads kloster, Skåne.jpg|thumb|Klosterruinen]]
[[Fil:Pelare långhuset i öster.jpg|thumb|Rester av pilar og teglstensdekket gulv fra klosterkirken, utgravet på 1980-tallet]]
Etter som restene av klosteranlegget til dels ligger skjult under det parkanlegg som ble anlagt på 1800-tallet, er kunnskapen om det fragmentarisk. Kirkens plassering og form er dog delvis kjent. Den østre klosterlengen vet man også noe om, da den nordligste delen av denne er bevart i direkte tilknytning til kirkens sydlige tverrskip. 

Kirken ble påbegynt på midten av 1100-tallet. Den målte 53 m og langhusets bredde var på 19 m. Den ble bygget i kvaderhugget sandsten fra [[Höör|Hør]] og hadde et enkelt gulv av lerklint gråsten. Omkring 1200 begynte man å begrave folk i kirken, og kanskje er det samtidig at man begynner å slå hvelv. Litt senere ble det påført et 10-20 cm tykt lag av sand til nytt gulv av tegl med kvadratiske plater, og veggene ble kalket hvite. Ved utgravninger i den sydlige korsarmen, er det funnet fragment av rødmalt vindusglass i fint tegnede mønstre. Vinduene har hatt romboidformede blyinnfatninger. Nye gulv er senere kommet til. 

Kirken har i sluttfasen hatt et treskipet langhus, korsarmer og et forlenget kor mot øst. Sandstenspilarer inndekket i tegl har båret de kalkede hvelvene. Fragmenter av kalkmalerier viser vekstornamenter i farvene mørkerødt og gult. Grønne farvetoner fantes kun i koret.<ref name = "Arvidsson">Arvidsson, Eva: ''Grävningar på Herrevadskloster'', i Skånska kloster, Skånes Hembygdsförbund Årsbok 1987/88.</ref> Kirkebygningen har nok gjort et mektig inntrykk ute på den skånske landsbygden, men kirkerommet har samtidig trolig vært preget av det asketiske mønster som fulgte cisterciensernes livsform. Med andre ord, ingen overdreven prakt og utsmykning.<ref name = "Rosenberg" /> 

Fra kirkens korsarm oppførtes den østlige lengen mot syd. Den vestlige lengen ble oppført mot syd fra kirkens vestparti. Gården som oppsto mellom disse lengene ble mot syd lukket av ennå en lenge. Rundt gårdens sider fantes en klostergang, som trolig har vært slått med hvelv. 

På 1200-tallet ble klosteret utvidet, og man gikk over til å bruke teglsten fremfor sandsten. På eldre kart og på folkemunne nevnes en liten bakke, ca. 200 m nord for klosteret, for ''tegeltoften''. Gjennom en søkesjakt har det vært mulig å konstatere at det på denne plassen har ligget en teglovn. Alle typer tegl (unntatt de riflede) som er blitt funnet i kirken, ses også blant feilbrent og kassert teglsten ved og omkring teglovnen. Skriftlige kilder forteller at det så sent som på 1550-tallet, ble levert tegl fra Herrevad til oppførelsen av [[Landskrona slott|citadellet i Landscrone]].<ref name ="Arvidsson" />  

Etter [[reformasjonen]] ble de siste munkene boende til [[1565]], mens det ble holdt lutherske gudstjenester i klosterkirken inntil [[1585]].