Redigerer Herman Wirth (avsnitt)

== Flyttet til Tyskland ==
I [[1924]] flyttet han til [[Marburg]] i [[Hessen]], og året etter meldte han seg inn i [[NSDAP]], men meldte seg imidlertid ut igjen året etter, uvisst av hvilken grunn da han ikke distanserte seg fra [[nasjonalsosialisme]]n. I Marburg arbeidet han i to å i ulønnet stilling ved det germanske institutt ved byen universitet, men arbeidet deretter som uavhengig forsker, finansiert av midler fra tyske Völkisch-kretser.

I [[1928]] gav Wirth ut ''Aufgang der Menschheit''. I dette verket hevder Wirth at et [[arier|urarisk]] folkeslag som levde på [[Atlantis]] hvor de tilba en solgud, gikk under. Solguden var en farsgud, men folkeslaget fulgte en [[Matriarkat|matriarkalsk samfunnsorden]]. Da Atlantis sank i havet, flyktet urariene til [[Norden]]. Ved å kartlegge deres kultur, noe som i første rekke innebar studier av [[runer]], [[helleristning]] og andre forhistoriske bilder, håpet Wirth å kunne gjenreiste denne «nordiske rasen» og dennes urreligion. Denne «völkisch-religiøse» bevegelse som Herman Wirth var så viktig i - sammen med folk som [[Artur Dinter]], [[Ernst Bergmann]] og Ludendorfferne - er blitt beskrevet som «et utfløde av en protestantisme som manglet enhver kirkelig forankring og dermed ble stadig mer styrt av sine egenåpenbaringer».<ref>[[Ekkehard Hieronimus]]: ''Zur Religiosität der völkischen Bewegung.'' I: [[Hubert Cancik]] (Hrsg.): ''Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik.'' Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6, s. 175.</ref> 

I [[1932]] ble han bedt av de nasjonalsosialistiske delstatsmyndighetene om å opprette en forskningsinstitutt og et friluftsmuseum i [[Mecklenburg]]. Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] det følgende året, meldte han seg igjen inn i NSDAP og fikk en professorstilling ved [[Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin]].