Redigerer Herman Harris Aall (avsnitt)

=== Karriere ===
[[Fil:Marie og Gulbrand Lunde Et liv i kamp for Norge Rikspropagandaledelsen Blix forlag 1942 Page 035 prodfessor dr. herman Harris Aall mottar kulturprisen for 1942 under Kulturmøtet i Aulaen.jpg|miniatyr|Herman Harris Aall mottar [[Vidkun Quislings andre regjering|NS-regimets]] kulturpris av «propagandaminister» [[Gulbrand Lunde]] 26. september 1942.<ref name="Aftenposten 28.9.1942">Reportasje i ''[[Aftenposten]]'' mandag 28. september 1942</ref> Aall hadde [[doktorgrad]] i filosofi og jus, ble utnevnt til [[professor]] av Quisling-regimet i oktober 1940 og senere som leder av [[Undersøkelseskommisjonen av 1943]].<ref name="Aftenposten 28.9.1942"/>{{byline|Fra ''Liv i kamp'', minneskrift utgitt 1942}}]]
Herman Aall vokste opp i Nesseby og reiste hjemmefra for å fortsette skolegangen, først til [[Haugesund]] og siden til [[Kristiania katedralskole]], der han tok [[artium]] i 1891. I et brev til sønnen Achton forteller Aall at han sultet og var hjemløs fra fjortenårsalderen, dvs. fra rundt 1885. Da Aalls far tok avskjed i 1893, ble han støttet av Ferdinand Egeberg som lot ham bo i sitt hjem i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 45, der den tyske [[ambassade]] holder til i dag. Egeberg hadde vært [[Oscar II|kong Oscar 2.s]] kabinetts[[kammerherre]] og var en av Norges rikeste menn, eier av trelastfirmaet [[Westye Egeberg & Co.]]<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38124/master-Naevestad5mai2013.pdf?sequence=2&isAllowed=y Espen Nævestad: ''Så å si sant '' (s. 46), masteroppgave UiO, våren 2013]</ref>

Som ung følte Aall seg forfulgt av [[skjebne]]n og skrev en gang: «''Ganske vist er det saa, at alt mit studium har været forfulgt av [[forbannelse|forbandelse]]: Til [[middelskole]]examen syk, [[artium]], – anden eksamen juridikum – dr.graden – syk. Et levende indtryk av at der raader en ondskapsfuld magt i verden, – har jeg faat. Ingen gud. Men vel mange viljer. – Hvis jeg ikke hadde spredt mig paa digtning, vilde jeg nu ha været økonomisk sorgløs. Men mit land har vist en ondskapsfuld likegyldighet, som jeg ikke kan tænke større. Min slegt ogsaa. – Ingen storhet.''» Han ønsket å fordype seg i sitt eget sinn, men ønsket seg også en posisjon i verden.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38124/master-Naevestad5mai2013.pdf?sequence=2&isAllowed=y Espen Nævestad: ''Så å si sant '' (s. 44), masteroppgave UiO, våren 2013]</ref>

Aall ble [[cand. jur.|cand.jur.]] i 1900 og praktiserte som [[sakfører]] i [[Kristiania]] i perioden 1902–1908. I 1908 studerte han [[rettsvitenskap]] og [[sosiologi]] i [[Brussel]] og [[Berlin]]. Han ble [[dr.philos.]] i 1913 og [[dr.juris.]] i 1921. Foruten [[avhandling]]en ''Mere klarhed i samfundsspørgsmaal'' (1908) offentliggjorde han en omfangsrik ''Filosofisk og sociologisk undersøgelse'' om ''Interessen som normativ idé'' (2 bd., Videnskabernes Selskabs Skr. II. Hist-filos. Klasse, 1913), som førte til hans [[doktorgrad]] i 1913. Hans hovedstudium var rettsidéene fra filosofisk og sosiologisk synspunkt.

Aall var en skrivende mann hele livet. Alt i 1908 utga han [[skuespill]]et ''Politikens komedie'' om hvordan politikere og presse ikke egentlig interesserer seg for de politiske sakene, men bruker dem til beste for sine egne særinteresser.<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38124/master-Naevestad5mai2013.pdf?sequence=2&isAllowed=y Espen Nævestad: ''Så å si sant '' (s. 22-23), masteroppgave UiO, våren 2013]</ref> Han skrev også de av [[første verdenskrig]] inspirerte tendensskriftene ''Faren for Skandinavien'' (1915), ''Nordens skjæbne'' (1917) og ''Undervandskrigen og verdensdespotiet'' (1918), alle rettet mot [[ententen]]. Han næret en dyp motvilje mot venstresiden, [[arbeiderbevegelsen]] og mot [[England]] for landets [[imperialisme|imperialistiske]] holdning til [[havretten]]. 

På 1930-tallet fryktet Aall at britene planla en [[okkupasjon]] av [[Sørlandet]] for å forvandle [[Kristiansand]] til et norsk [[Gibraltar]].<ref>[[Tore Rem]]: ''Reisen til Hitler'' (s. 189), Cappelen Damm 2014, ISBN 978-82-02-41373-6</ref> På den tiden planla han å skrive det han selv kalte «vår tids [[Hamlet]]», kanskje skuespillet ''Tilbake til kaos'' som han arbeidet med i 1938, i tillegg til sitt prosjekt om «grunntrekk av fremtidens religion», muligens det [[manuskript]]et han kalte ''Fra åndløst stoff til stoffløs ånd''.<ref>Tore Rem: ''Reisen til Hitler'' (s. 188-89)</ref> I 1943 publiserte han et 23 sider langt dikt om Kristi lidelseshistorie, ''Fra Palmesøndag til Langfredag.''<Ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060408070?page=23 H.H. Aall: ''Fra Palmesøndag til Langfredag'',] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

Britisk holdning til havretten bekymret Aall. Den norsk-amerikanske [[diplomat]]en Charles Emil Stangeland<ref>{{Kilde www|url=https://digitalhorizonsonline.org/digital/collection/ppf/id/3288/|tittel=Portrait of Charles E. Stangeland, circa 1915|besøksdato=2024-12-27|språk=nb|verk=digitalhorizonsonline.org}}</ref> (1881–1942) var blant dem som hyllet Aalls syn og holdninger: «''Jeg tror på Norges fremtid nu mere enn jeg har siden 1905, og den troen beror''(...)''paa at i Norge finnes menn som [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Knut Hamsun|Hamsun]] og''(...)''som H.H. Aall.''» Han beundret de tre mennenes evne til å stå alene. Selv mente Aall at sannheten «''er ikke det objektive, men den uegennyttige subjektivitet''».<ref>Tore Rem: ''Reisen til Hitler'' (s. 188-89)</ref> 

Aall publiserte også dramaene ''Gesandten'' (1917) og ''Guden i mænnesket'' (1922).