Redigerer Herluf Trolle (avsnitt)

===Mangfoldig karriere===
Herluf Trolle var kulturens mann; han oversatte blant annet Davids 3. salme og ''[[Te Deum]]'' til dansk. Han fremmet [[litteratur]] og lærdom ved å utdanne folk i trange kår.

I [[1559]] ble Trolle utnevnt til admiral over den danske flåte. I [[1563]] overtog han [[Peder Skram]]s post som øverste admiral. Med hjelp fra to andre danske skip angrep Trolle det svenske flaggskip ''Jutehataren'' ("«judehateren»), som også ble kalt ''Makalös'' fordi det var det største skip i [[Skandinavia]]s farvann, men kampen ble innstilt da natten falt på. Klokken seks den følgende dag angrep danskene igjen ''Makalös,'' og det overgav seg. Men det sprang umiddelbart etter i luften og drepte over 300 danske og svenske sjøfolk. Den svenske admiral ble tatt til fange, og resten av den svenske flåte flyktet til [[Stockholm]]. Tross store skader på flåten og flaggskipet ''Fortuna'' angrep Trolle den svenske flåte den 14. august. Svenskeflåyen ble ledet av den ledende finske admiral [[Klaus Horn]], Herre av Joensuu. Man ble igjen på havet til 13. oktober.

[[File:Müller Den Saarede Herluf Trolle 1832.jpg|thumb|''Den Saarede Herluf Trolle, som modtages af sin Hustru og af Skolens Disciple paa Herlufsholm'' (1832) af [[Adam Müller]].]]
Trolle brukte det meste av den følgende vinter på [[Herlufsholm]], der han la de siste planer for sin drøm om en skole for frie menns barn. Dessuten brukte han megen tid i [[København]] på at stable en ny flåte på bena. Den [[1. juni]] [[1565]] satte han seil mot den svenske flåte. Klas Horn, den svenske admiral, hadde vært til sjøs i lengre tid og det med en flåte som var den danske overlegen. Den [[4. juni]] møttes de to admiraler tett ved [[Fehmarn|Femern]] (Fehmarn) -  [[Slaget ved Bukow (1565)|slaget ved Bukow]]. Kampen var hard, men flåtene trakk sig til sist hver til sitt for å kunne reparere sine respektive skader. Trolle var blitt alvorlig såret i lår og skulder, men nektet at la seg tilse av skipslegen før hans mannskap var blitt tilsett. Denne beslutning ble hans død, han døde i København den 25. juni, 17 dager efter at han var satt i havn.

Trolle rakk ikke å se Herlufsholm som skole.<ref>[http://herlufsholm.dk/DANSK/OM_HERLUFSHOLM/HISTORIE_OG_SPROG/Pages/default.aspx Herlufsholm.dk – historie] {{Wayback|url=http://herlufsholm.dk/DANSK/OM_HERLUFSHOLM/HISTORIE_OG_SPROG/Pages/default.aspx |date=20110415011533 }}</ref>

Sammen med ektefellen gjorde han om et tidligere kloster til skolen [[Herlufsholm]]. Hans kone [[Birgitte Gøye]] ledet den en kort tid, inntil den ble overtatt av [[Arild Huitfeldt (rikskansler)|Arild Huitfeldt]].

Trolle spurte: 
::''Vide I, hvorfor vi hedde herremænd, hvi vi bære guldkæder og have jordegods og vil være højere agtet end andre? Derfor at når konge og herre, land og rige have det behov, da skal vi rigets fjender afværge, beskytte og beskærme med al magt og formue vort fædrene rige, at vore undersåtter må bo og være udi fred og rolighed. Ja, vil vi have det søde, må vi også tage det sure med.''