Redigerer Herbert Geicke (avsnitt)

=== Geicke-hytta ===
Geicke skaffet seg hytte på Riska i 1937. Under et besøk der 1. desember 1944<ref name=":0">(Riska I Krig - Ivar Riska 2011 s. 53)</ref> ble han likvidert av en kommunistisk motstandsgruppe ledet av [[Helge Hansen (motstandsmann)|Helge Hansen]] i Saborg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2010/03/24/broren-kjempet-for-kommunistene/|tittel=Broren kjempet for kommunistene|besøksdato=2023-09-10|dato=2010-03-24|språk=no|verk=Dagsavisen|sitat=Vesla Vetlesen en bok om sin egen bror, sabotøren Helge Hansen. Hansen ledet den kommunistiske motstandsgruppen Saborg i Stavanger, som sto bak sprengningen av en tysk fabrikk og likvidasjoner av Gestapo-mannen Herbert Geicke}}</ref><ref name=":1" /> 

«Tjemsland-gruppen» drev [[gerilja]]trening på Lifjell i [[Sandnes kommune]]. De raserte [[fabrikk]]en AS Kullimport i [[Hillevåg]] som produserte «knott», dvs. [[drivstoff]] for [[knottgenerator|knottdrevne]] kjøretøy. Etter den vellykte [[sabotasje]]aksjonen likviderte Tjemsland-gruppen også Geicke, som hadde tatt samme [[AS Riskafjord|rutebåten]] som dem til Riska ([[Hommersåk]]) etter aksjonen på [[Kvalaberg]], og nesten avslørt dem.<ref>[https://tjen-folket.no/index.php/2020/05/09/heder-og-aere-til-tjemsland-gruppa/ Om Tjensland-gruppa, 9. mai 2020]</ref>

Knottfabrikken i Hillevåg var i drift døgnet rundt og stod for halvparten av all knottproduksjon i [[Rogaland]]. På grunn av all sabotasjen rettet mot tilsvarende anlegg ellers i Norge, ble AS Kullimport bevoktet av bevæpnede folk fra [[Hirden]]s bedriftsvern. Sent om kvelden 29. november 1944 tok de fem [[sabotør]]ene [[sykkel]]en fatt til knottfabrikken, med [[sprengstoff]] og [[parafin]], [[lunte]]r og [[verktøy]] på bagasjebrettene. En av dem spilte fyllik som plutselig klarnet til og fikk overmannet vakten. Fire kilo sprengstoff ble fordelt i tre tørkeovner. Parafinen ble tømt over hele lageret og antent med en [[magnesium]]bombe. Lunten som forbandt de tre ble tent fem minutter før sabotørene forlot stedet. Rundt kl 23 ble Stavanger, Sandnes og Hillevåg rystet av en enorm eksplosjon. Taket lettet av fabrikken før alt styrtet i hop. Manglende vanntilførsel gjorde det umulig for [[brannvesen]]et å stanse [[brann]]en.<ref name=":2" /> 

[[Kollektivtransport]] og postombæring ble skadelidende, og ''[[Wehrmacht]]'' mer avhengig av hestetransport. Da flere motstandsmenn skulle med [[ferge]]n over [[Gandsfjorden]] til tilholdsstedet på Li, fikk de en støkk da de oppdaget Geicke på samme fergen. De torde ikke å la ham leve, i tilfelle han hadde gjenkjent dem. Samme kveld tok de turen til hytten hans. [[Ingvar Wiig]] banket på, siden han og Geicke var kjente fra før, og spurte om å få låne noe parafin. Geicke ble skutt bakfra. Den døde ble dekket av et teppe dynket i parafin, og en britisk [[brannbombe]] etterlatt for å sette fyr på hytten. Dette mislyktes. 5. desember skjøt gruppa [[Stapo]]-mannen og [[torturist]]en [[Leonard Wickstrøm]] i Lagårdsveien på [[Våland]] i Stavanger.<ref name=":2">[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019010381436_001?page=213] [[Atle Skarsten]]: «Einar Andreassen - krigshelt, illegal redaktør og bekengel», ''Ætt og heim'' (s. 211-13), Rogaland 2016</ref> I motsetning til drapet på Wickstrøm var ikke drapet på Geicke klarert med [[Milorg]].<ref>[https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2773535/no.uis%3Ainspera%3A80602373%3A23016251.pdf?sequence=1 Vegard Todnem: «Det store smellet i Hillevåg» (s. 12)]</ref> Blant lokalbefolkningen reiste dette spørsmål om Geickes rolle.

Etter drapet på Wickstrøm fikk Stavangers befolkning [[portforbud]] om kveldene.<ref>{{Kilde www |url=https://www.ynglingen.no/index.php/ynglingens-historie/dokumentliste/1018-frigjoringsdagene-varen-1945 |tittel=«Frigjøringsdagene i 1945», ''KFUK/KFUM Stavanger |besøksdato=2022-06-21 |arkiv-dato=2023-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230327205402/https://ynglingen.no/index.php/ynglingens-historie/dokumentliste/1018-frigjoringsdagene-varen-1945 |url-status=yes }}</ref> Okkupasjonsmakten reagerte videre på sabotasjeaksjonen og likvidasjonene med en bølge av arrestasjoner i desember 1944, der alle menn mellom 16 og 60 år ble oppstilt i skolegården på [[St. Svithun skole]].<ref>[https://tjen-folket.no/index.php/2020/05/09/heder-og-aere-til-tjemsland-gruppa/ Om Tjensland-gruppa, 9. mai 2020]</ref> I alt 6000 personer ble ført til St Svithun og avhørt der før de fikk gå. I løpet av 12-13. desember ble mange personer arrestert i Sandnes og Stavanger, og i løpet av 13. desember var mange i Einar Andreassens og Helge Hansens nettverk arrestert.<ref name=":3" /> 

Likvideringen på Geicke-hytta gjorde bygget til et kulturminne fra [[andre verdenskrig]]. Geicke var også godt kjent for sitt [[kunsthåndverk]]. Sommerhuset skal han ha utstyrt med treskjærerarbeid på listverk, dører og veggpaneler.<ref name=":0" /> Hytta er tilbygd fløy og [[veranda]] og forenklet i detaljer, men den spisse takvinkelen røper en hytte fra [[mellomkrigstiden]], mens et hjørnestilt vindu forteller om [[funksjonalisme|funkispåvirkning]].