Redigerer Herakles (Evripides) (avsnitt)

== Temaer og tolkninger ==
Dikteren har ikke hatt til hensikt å gjengi alle punkt i Herakles-myten. Han dikter opp noe, slik han også gjorde i skuespillet ''[[Medeia]]'', og det er «den menneskelige eksistens og dens tragiske dimensjon stykket hjelder.»{{Sfn|Lesky 1995|s. 162}} Ifølge de gamle mytene om Herakles hadde han drept sine barn i et anfall av vanvidd og derfor blitt dømt til å tjene hos Eurysthevs og gjennomføre de tolv storverk. Men hos Evripides er handlingen snudd – drapene skjer etter at storverkene er gjennomført. Bare slik kan forfatteren skape det store drama med kontrasten mellom de seierrike storverk og den dype elendighet. Vi ser også Evripides’ tvetydige syn på gudene gjennom Heras hat til Herakles som forårsaker de meningsløse drapene. Hovedtemaet kommer med Thesevs’ inngripen hvor han går imot Herakles’ ønske om å ta sitt eget liv. Selvmordet er feigt, skjebnens knusende slag opphever ikke menneskeverdet. Herakles skal «leve videre i tillit til vennens kjærlighet og trofasthet. En slik ukuelighet er en modigere og mer ærefull holdning enn det å ta tilflukt til selvmordet.Helten som før seiret så mang en gang i mytiske kamper, må nå kjempe den vanskeligste av alle kamper, kampen med seg selv. Også her seirer han.»{{Sfn|Lesky 1995|s. 163}}