Redigerer Heraclius av Jerusalem (avsnitt)

== På misjon i Europa ==
[[Fil:Vlag van het Koninkrijk Jeruzalem.svg|thumb|Flagget til kongedømmet Jerusalem.]]
I [[1184]] reiste Heraclius til [[Europa]] sammen med [[Roger de Moulins]], stormester av Hospitallerordenen, og [[Arnold av Torroja]], stormester av [[Tempelridderordenen]], for å søke hjelp til å løse den innfløkte etterfølgerkrisen i kongedømmet. De fraktet med seg nøklene til byen Jerusalem, ''Den hellige gravs kirke'' og ''Davids tårn'', sammen med andre ''memorabilia''. De besøkte [[Italia]] hvor Arnold døde i [[Verona]], deretter [[Frankrike]] og [[England]]. Her hadde de flere møter med [[Henrik II av England]], først ved [[Reading (Berkshire)|Reading]] og deretter i [[London]]. Kongen fulgte dem på reisen til Frankrike hvor det ble holdt ytterligere et møte tidlig i mai 1185 sammen med [[Filip II August av Frankrike]], og de ble enige om å sende både menn og penger til [[Det hellige land]]. Dette tilfredsstilte ikke Heraclius som hadde håpet å ta med seg tilbake enten Henrik II selv eller en av hans sønner. Henrik II hadde lovet å dra på [[korstog]] i flere år som bot for mordet på [[Thomas Becket]]. Heraclius minnet ham om hans løfte og erklærte at både han selv og hans barn «var av djevelen» om Henrik valgte å holde seg hjemme.

Mens han var i England innvie han Tempelriddernes kirke i London, [[Temple Church]], og deres hovedkvarter ved [[Clerkenwell]], noe som kanskje er det han best huskes for i England i dag. Krønikeskriveren [[Ralph Niger]] rapporterte at på den misjonen til vest tilbød Eraclius kongedømmet Jerusalem til kong Filip II August og Henrik II, men begge avslo tilbudet, men også til andre prinser han møtte. Ralph hevdet at Heraclius' storslåtte følge og overdådig klær krenket mange i vest som følte at dette ikke passet seg for en patriark, og om øst var så rik trengte de ikke hjelp fra vest. Det kan være at krønikeskriveren ikke var forberedt på den [[Bysantinsk kunst|bysantinsk]] klesstilen til hoffet ved Jerusalem. Andre krønikeskrivere som [[Peter av Blois]], [[Gerald av Wales]]<ref>Gerald av Wales: ''De instructione principis'' 2.24-28.</ref>, [[Herbert av Bosham]] og [[Rigord]], var mer imponert av patriarken åndelige kvaliteter og beskrev ham i fraser som «vir sanctus et prudens», «vir sanctus» og «vitae sanctitatae non inferior».

I slutten av [[1185]] dro Heraclius tilbake til Jerusalem. I mellomtiden hadde Baudouin IV død og blitt etterfulgt som konge av sin unge nevø Baudouin V, men guttekongen var svakelig og døde sommeren [[1186]]. Arvingen var hans mor Sibylla, men hennes [[Guy av Lusignan]] var mislikt blant adelen. Det ble enighet om at Sibylla skulle bli kronet, men kun om hun skilte seg fra Guy. Hun forlangte da å selv velge sin nye ektemann med den forståelse at den nye ville bli konge. Heraclius var den som kronet henne dronning av Jerusalem. Til alles overraskelse tok hun kronen og ga den til Guy med ordene, i henhold til [[Roger av Hoevden]]: «Jeg velger deg som konge, og min herre, og herre over landet Jerusalem, ettersom den som Gud har bundet (i ekteskap) kan ingen mann skille».<ref>Roger av Hoveden: ''Chronicle''.</ref> Ingen våget å protestere, og Heraclius utpekte Guy som konge av Jerusalem.