Redigerer Hera (avsnitt)

== Heras kult ==
[[Fil:Hera Barberini Chiaramonti Inv1210.jpg|thumb|«Barberini Hera»-type, romersk kopi av gresk original fra 400-tallet f.Kr., Museo Chiaramonti]]
[[Fil:Temple of Hera - Agrigento - Italy 2015.JPG|thumb|Heras tempel i  Agrigento, ''[[Magna Graecia]]'' ([[Sicilia]]).]]
Hera kan ha vært den første som grekerne dediserte en lukket tempelhelligdom med tak. Det skjedde på [[Samos]] rundt 800 f.Kr. Selve alteret var foran tempelet under åpen himmel. Helligdommen ble senere erstattet av [[Heraion på Samos|Heraion]], et av de største greske templer noe sted. Det er dog så mange templer bygget på dette stedet at det er en vanskelig og forvirrende oppgave for arkeologene å datere med sikkerhet.<ref> Schmidt, Gerhard (1986): ''Kyprische Bildwerke aus dem Heraion von Samos'', Samos, vol. VII. Kypriotisk votivgaver i terrakotta er datert så tidlig som slutten av 700-tallet f.Kr.</ref><ref> Kyrieleis, Helmut (1993): «The Heraion at Samos» i: Marinatos, Nanno & Hägg, Robin (red.): ''Greek Sanctuaries: New Approaches'', s. 128. Sitat: «The inconspicuous beginnings of the altar may perhaps date back to late Mycenaean times.»</ref>

Det er kjent at templet opprettet av skulptører og arkitekter tilhørende [[Rhoikos]] ble ødelagt en gang mellom 570-560 f.Kr. Det ble erstattet av et nytt tempel i tiden 540-530 f.Kr. av tyrannen [[Polykrates]]. I et av disse templene var det en skog av 155 søyler. Det er dog ikke funnet fliser, noe som antyder at det enten aldri ble fullført eller var uten tak.

Tidligere helligdommer som var dedisert til Hera er mindre uklare. Det var av mykensk type som ble kalt for «hushelligdommer».<ref> Nilsson, Martin Persson (1950): ''The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion'', Lund, pt. I.ii «House Sanctuaries», s. 77-116; Catling, H. W. (1989): «A Late Bronze Age House- or Sanctuary-Model from the Menelaion, Sparta» i: ''BSA'' '''84''', s. 171-175.</ref> Utgravninger på Samos har avdekket [[Votivgave|votivofringer]], mange av dem fra slutten av 700- og 600-tallet f.Kr., noe som viser at Hera på Samos ikke var kun en lokal gresk gudinne i [[Egeerhavet]]: museet der inneholder figurer av guddommer og lignende gjenstander fra [[Armenia]], [[Babylon]], [[Iran]], [[Assyria]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Det er vitnemål på omdømmet til denne helligdommen og den store tilstrømningen av [[pilegrim]]er. Når denne store gudinnen, som også hadde et av de tidligste templer ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]], og to av de store greske templer i [[Paestum]] i [[Italia]] på 500- og 400-tallet f.Kr., er det stor kontrast i Homers framstillingen av den rasende furien Hera og andre tilsvarende myter av henne som en «bortimot... komisk figur» i Burkerts beskrivelse.<ref> Burkert (1985), s. 132, inkluderende sitat; Burkert (1998): ''Orientalizing Revolution''.</ref>

Selv om det største og tidligste frittstående tempel for Hera var [[Heraion på Samos]], ble Hera på det greske fastlandet særlig dyrket som ''Hera Argeia'' (Hera fra Argos)<ref> [http://www.merriam-webster.com/dictionary/argive «argive»], Merriam-webster </ref> ved hennes helligdom som sto mellom de tidligere mykenske bystatene [[Argos]] og [[Mykene]],<ref> Chadwick, John (1976): ''The Mycenaean World'', Cambridge University Press, s. 89. Hennes navn opptrådte, sammen med Zevs og [[Hermes]], i en Linear B-inskripsjon (Tn 316) ved mykenske [[Pylos]].</ref> hvor festivalene ''Heraia'' til hennes ære ble feiret. ''«Blant samtlige byer på jord er trende meg kjærest: Argos og Sparta og staden med gatene brede, Mykene»'', lar [[Homer]] henne erklære i ''[[Iliaden]]''.<ref name="homer56"> Homer: ''Iliaden'', Fjerde sang, s. 56 i P. Østbyes oversettelse 1980</ref> Det er også templer for Hera i Olympia, [[Korint]], [[Tiryns]], [[Perakora]] og som nevnt på den hellige øya [[Delos]]. I [[Magna Graecia]], det greske området i sørlige Italia, ble det bygget to [[Dorisk søyleorden|doriske]] templer ved [[Paestum]] mellom 550 og 450 f.Kr. Et av dem, som lenge ble tilskrevet [[Poseidon]], ble på [[1950-tallet]] endelig identifisert som et andre tempel for Hera.<ref>Sestieri, P.C. (1960): ''Paestum, the City, the Prehistoric Acropolis in Contrada Gaudo, and the Heraion at the Mouth of the Sele'', Roma, s. 11 etc. Sitat: «Det er merkelig at det ikke noe tempel ble dedisert til Poseidon i en by oppkalt etter ham.» Paestum ble opprinnelig kalt for Poseidonia. Kanskje var det et ved Sele, bosetningen som var opprettet før Paestum, har Sarantis Symeonoglou foreslått, se Symeonoglou, Sarantis (våren 1985): «The Doric Temples of Paestum» i: ''Journal of Aesthetic Education'', 19.1, spesialutgave: ''Paestum and Classical Culture: Past and Present'', s. 50.</ref> På [[Evvia|Euboia]] ble festivalen for den store ''Daedala'', helliget Hera, feiret i en syklus på 60 år.

Heras betydning i den tidlige [[arkaiske tid|arkaiske perioden]] er bevitnet av store byggeprosjekter som utført til hennes ære. Templene til Hera i de to hovedsentrene for hennes kult, Heraion på øya Samos og [[Heraion i Argos]] i [[Argolida]] på 700-tallet f.Kr. er de aller tidligste monumentale greske templene som ble konstruert.