Redigerer
Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Hertug av Lancaster == [[Fil:Arms of Edmund Crouchback, Earl of Leicester and Lancaster.svg|180px|thumb|right| Våpenskjoldet til Edmund Crouchback, jarl av Lancaster, og hans etterfølgere.]] I 1345, mens Grosmont var i Frankrike, døde hans far. Den yngre Henry ble nå jarl av Lancaster – den rikeste og mektigste andel adelsmann i riket. Etter å ha deltatt i beleiringen av [[Calais]] i [[1347]] ble han belønnet av kongen ved å inkludere ham som en av grunnleggerne i [[Hosebåndsordenen]] i [[1348]].<ref>McKisack, s. 252.</ref> Noen få år senere, i 1351, begunstiget Edvard en enda større ære på ham da han ble opphøyd til [[hertug av Lancaster]]. Hertugtittelen var av relativ ny opprinnelse i England; kun en eneste annen hertugtittel eksisterte før ham.<ref>Det var [[Hertug av Cornwall|hertugen av Cornwall]], en tittel opprettet for [[Edward, den svarte prinsen]], i 1337</ref> I tillegg til dette ble Lancaster gitt en grevskapsstatus for landområdet Lancashire som kunne holde en særskilt administrasjon uavhengig av kronen.<ref>Fowler, s. 173-174.</ref> Denne gunst var ganske eksepsjonell i engelsk historie; kun to andre fylker ble gitt grevskapsstatus: [[Durham (grevskap)|Durham]] som var en gammel geistlig grevskap, og [[Chester]] som var krongods. Det var et tegn på Edvards høy vurdering av Lancaster at han ville gi ham slike store privilegier. De to mennene var også fettere ved deres oldefar Henrik III av England, og praktisk talt jevnaldrende (Edvard ble født i [[1312]]). En annen faktor som kan ha påvirket kongens beslutning var det faktum at Henry ikke hadde en mannlig arving slik at begunstningen ble gitt for kun jarlens levetid, og ikke hadde til hensikt å være arvelig.<ref name="Fowler, s. 93-95">Fowler, s. 93-95.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon