Redigerer
Henry Howard, jarl av Surrey
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Krig og fyllebråk == Howard-familien hadde i lang tid vært lojale mot kronen, selv om de i utgangspunktet var katolske, men de kom i vanskeligheter da [[Jane Seymour (dronning)|Jane Seymour]] ble dronning i [[1536]]. Hennes familie var en rivaliserende fraksjon ved hoffet, men det var [[Thomas Cromwell, 1. jarl av Essex]], som var familien Howards mest innbitte fiende i kretsen nærmest kongen. Det ble spredt rykter om at faren og sønn støttet det katolske opprøret i nord. Henry Howard var lettsint og slo ned en mann fra Seymour-fraksjon som gjentok beskyldning i parken til [[Hampton Court Palace]] i [[1537]]. For å ha brutt kongens fred ble han arrestert, men i påvente av domstolen fikk han husarrest på Windsor. I løpet av denne arresten og siden forvisningen til Kenninghall hadde han tid nok til å skrive [[poesi]] og hans berømte dikt «Prisoned in Windsor» hvor han minnes sine guttedagene ved Windsor ble skrevet senere det samme året. Beskyldningen var selvsagt falske ettersom både han selv som hans far hadde vært med på å slå ned opprøret de var anklaget for å ha støttet. I [[1539]] var han igjen tilbake i kongens gunst. I mai [[1540]] var han en av deltagerne i en ridderturnering som ble feiret ved hoffet. Thomas Cromwells arrestasjon, fengsling, dom og henrettelse en måned senere var en stor tilfredsstillelse for familien Howard og økte deres makt ytterligere. I august samme året giftet kong Henrik VIII seg med Henry Howards kusine [[Katarina Howard]]. Han ble selv utnevnt til ridder tidlig i [[1541]] og kort tid etter mottok han [[Order av Garter]]. Han ble utnevnt til kansler for [[Hertug av Lancaster|hertugdømmet Lancaster]] og i samarbeid med sin far ble han utnevnt til «grand seneschal» av [[University of Cambridge]]. Han var til stede og aksepterte at Katarina Howard ble henrettet den [[13. februar]] 1542. Henry Howards temperament fikk ham igjen i vanskeligheter da han i 1542 havnet i en voldsom krangel med en John Leigh, ble arrestert og bundet av en straff på 10 000 marks for å holde fred med Leigh ble han igjen løslatt. Kort tid etter løslatelsen deltok han i farens straffeekspedisjon i [[Skottland]] og la landet øde, men de hadde trukket seg tilbake til England igjen da [[Thomas Wharton, 1. baron Wharton]], møtte skottene i [[slaget ved Solway Moss]] den [[24. november]] 1542. Det samme året inngikk han et nært vennskap med den 15 år eldre [[Thomas Wyatt]]. Hans forbindelse med Wyatt, som sto for et annet politisk syn, var øyensynlig et vennskap som var tuftet på felles litterære interesser. Henry Howard sto også på god fot med Wyatts sønn av samme navn, [[Thomas Wyatt den yngre]]. I selskap med sønnen moret Howard seg etter et lystig lag med å knuse vinduer i [[London]] den [[2. februar]] 1543. For dette ble han anklaget av Kongens råd, og en annen og kuriøs anklage var at han hadde spist kjøtt i fasten! I fengselet skrev han sitt berømte satiriske dikt om byen London, hvor han forklarer sin vandalisme ut ifra et ønske om å vekke londonboerne for deres synder: :''London ! hast thou accused me'' :''Of breach of laws ? the root of strife!'' :''Within whose breast did boil to see,'' :''So fervent hot, thy dissolute life;'' :''That even the hate of sins, that grow'' :''Within thy wicked walls so rife...'' Han ble dog ikke sittende lenge i fengsel og i oktober deltok han i krigen i [[Flandern]] med den engelske hæren sammen med den tysk-romerske keiseren [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] som forsøkte å erobre [[Nederland]]. Det påfølgende året ble han såret ved [[beleiringen av Montreuil]]. I [[1545]] og [[1546]] var han kommandant av garnisonen av [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]] i Frankrike. Han oppnådde betydelig suksess i den kommandoen, men insisterte på å beholde byen til tross for at Kongens råd ønsket at den skulle bli overgitt til franskmennene. I mars 1546 ble han tilbakekalt til England.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon