Redigerer Henrik IV av England (avsnitt)

== Henrik som konge ==
Under Henriks kroning den 13. oktober 1399 holdt en engelsk monark for første gang siden [[normannerne]]s erobring en tale på [[engelsk]].{{Tr}} Han konsulterte ofte parlamentet, men var til tider uenig med dem, spesielt i kirkelige spørsmål. Etter Arundels lov åpnet han, som første engelske konge, for [[brenning på bål|brenning]] av [[heresi|kjettere]]. Dette ble gjort særlig med tanke på [[lollardisme|lollardene]].{{Tr}} 

Henrik tilbrakte mye av sin tid som monark med å forsvare seg mot komplotter, opprør og mordforsøk. Hans første problem var den avsatte Rikard II. Etter at et mordforsøk mislyktes, er det grunn til å tro at Henrik beordret at Rikard skulle sultes ihjel tidlig i [[1400]]; det finnes dog ingen konkrete beviser for dette.{{Tr}} Rikard legeme ble vist frem i [[St. Paulskatedralen]] for å vise hans støttespillere at han virkelig var død. 

Gjennom de første ti årene av hans regjeringstid var det en rekke opprør. Et av de mest alvorlige var [[Owain Glyndŵr]]s opprør, da han erklærte seg som [[prins av Wales|fyrste av Wales]] i 1400, og opprøret til [[Henry Percy, 1. jarl av Northumberland]]. At kongen lyktes i å slå ned disse opprørene skyldtes ikke minst hans sønn Harrys militære talenter.{{Tr}} I 1410 tok prinsen over mye av sin fars makt; han hadde hele tiden vært i en viss opposisjon til faren, og holdt blant annet nær kontakt med Rikard II helt til hans død. 

I 1406 tok engelske soldater den fremtidige [[Jakob I av Skottland]] til fange mens han var på vei til Frankrike. Han forble fengslet gjennom resten av Henriks regjeringstid. 

Henrik IVs siste regjeringsår var preget av alvorlige helseproblemer. Han hadde en skjemmende hudsykdom, og ble en rekke ganger alvorlig syk, som ikke er sikkert identifisert. Blant forslag fra medisinere som har undersøkt kildene er [[hjerte-/karsykdom]], [[epilepsi]] og en rekke andre lidelser.{{Tr}} Han hadde anfall av denne sykdommen i juni 1405, april 1406, juni 1408, vinteren 1408/1409, desember 1412 og til slutt et dødelig anfall i mars 1413. Hudsykdommen er heller ikke identifisert, men kan ha vært [[spedalskhet]] (som hadde en videre definisjon enn man har i dag; den omfattet også sykdommer som ikke var forårsaket av leprabasillen), [[psoriasis]] eller symptomer på [[syfilis]].{{Tr}}

Han døde i 1413 i Jerusalem Chamber i abbeden av [[Westminster Abbey|Westminsters]] hus. Han ble gravlagt i [[Canterburykatedralen]]. En undersøkelse foretatt flere århundrer senere viste at hans legeme var meget profesjonelt balsamert.{{Tr}}