Redigerer Henrik IV av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

== Borgerkrig og gjenoppretting av freden ==
[[Rudolf av Rheinfelden]], som var hertug av [[Schwaben]] og dobbel svoger til keiseren, utnyttet Henriks svake stilling og startet et [[Sachsen|saksisk]] opprør mot keiseren. I forståelse med paven erklærte han seg som saksisk, [[Bayern|bayersk]] og [[Kärnten|karintisk]] prins. Til tross for dette klarte Henrik å bedre sin posisjon. Da Rudolf i 1077 ble kronet til konge av sin medsammensvorne, erkebiskopen av [[Mainz]], gjorde folket opprør og tvang Rudolf og erkebiskopen til å forlate Sachsen. Henrik skaffet seg kontroll over Sachsen, og senere også over Schwaben.

Den 14. oktober 1080 møttes de to kongene med sine styrker, og det kom til et slag ved Elster<ref>{{cite book
|url=https://books.google.com/?id=Exxeto51p3cC&pg=PA27&lpg=PA27&dq=%22Battle+of+Elster%22
|title=Victory in the East (Book extract)|author=John France|quote=Godfrey was almost certainly present in support of Henry&nbsp;IV at the battle of Elster in 1080 (sic 1085), when the forces of the anti-king Rudolf triumphed on the field only to see their victory nullified because Rudolf was killed|isbn=9780521589871
|year=1996}}</ref><ref>{{cite book
|url=https://books.google.com/?id=SYip5QLrBvAC&pg=PA377&lpg=PA377&dq=%22Battle+of+Elster%22#PPA377,M1|title=Crusaders, Condottieri, and Cannon: Medieval Warfare in Societies Around the World|author=Donald J.Kagay, L.J.Andrew Villalon|accessdate=6. mai 2008|quote=One of two brief accounts of the [[battle of Volta]] reports it occurred on the same day as the battle of Elster (15&nbsp;October 1080) in which Rudolf was fatally wounded.|isbn=9004125531|date=Januar 2003}}</ref> ved [[Leipzig]]. Henrik led militært nederlag i slaget, men klarte strategisk å gjenvinne sin posisjon. Dette mye på grunn av at Rudolf ble hardt såret i kampen og døde dagen etter. Ved dette mistet opprøret mot Henrik mye av sin kraft.

Kort tid etter prøvde en annen «motkonge», [[Hermann av Salm]], å overta ledelsen av opprøret, men han ble nedkjempet av Frederik av Schwaben, som var Henriks svigersønn (gift med Henriks datter Agnes) og innsatt av Henrik som hertug av Schwaben. I juni 1080 innkalte Henrik til en synode som igjen fordømte og formelt avsatte pave Gregor og innsatte «motpaven» (antipaven) [[Clemens III]]