Redigerer Henrik II av England (avsnitt)

== Framtoning ==
[[Fil:Henry II of England.jpg|thumb|Representasjon av Henrik II i et nær samtidig manuskript.]]
[[Fil:King Henry II from NPG.jpg|thumb|Portrett av ukjent kunstner, malt ca. 1620, portrettlikhet er neppe sannsynlig.]]
Flere kilder gir et inntrykk av Henrik IIs framtoning. De er alle enig om at han var en meget sterk, energisk og overgikk sine likemenn atletisk.
{{sitat|...han var meget kraftig bygget, med et stort, løveaktig hode, fregnet og fyrig ansikt og et rødt hår klippet kort. Hans øyne var grå og vi er fortalt at hans stemme var stram, hard og sprukket, muligens på grunn av de øvelser som han gjorde utendørs. Han kunne gå eller ride til hans følge eller hoffmenn var helt utslitte, og hans føtter og legger var dekket med blemmer og sår... Han kunne utføre alle former for atletiske bedrifter. –John Harvey (Moderne historiker)}}
{{sitat|...kongen vår herre hadde vært rødhåret så lenge, unntatt da alderdommen og grå hår endret hårfargen noe. Hans høyde var middels, slik at ikke syntes som om han var stor blant små menn, heller ikke syntes han liten blant store menn... buete bein, en rytters skinnbein, bred brystkasse, og en boksers armer bebudet ham som en sterk mann, smidig og modig... han satt aldri, unntatt når han red en hest eller spiste... På en enkelt dag, om nødvendig, kunne han løpe gjennom fire eller fem dagsmarsjer, og således forpurre sine fienders sammensvergelser, hyppig hånte han deres bakhold med overraskende ankomster... Alltid holdt hans hender en bue, sverd, spyd eller pil, unntatt når han satt i råd eller leste bøker.  –[[Peter av Blois]] (samtidig fransk poet og diplomat)}}
{{sitat|En mann av rødlig, fregnet hud med et stort rundt hode, grå øyne som glødet barskt og som ble blodskutte når han var sint, en flammende framtoning og en skurrende, sprekkende stemme. Hans nakke bøyde seg noe framover fra skuldrene, hans bryst var bred og kvadratisk, hans armer sterke og kraftige. Hans kropp var undersetsig med et umiskjennelig tendens til fedme, heller på grunn av naturen enn av egen nytelse – som han herdet med trening. – [[Gerald av Wales]] (samtidig kronikør)}}