Redigerer Henriette Wegner (avsnitt)

=== Liv i Norge (1824–1875) ===
[[Fil:Frogner Manor by I. C. Dahl for Benjamin Wegner.jpg|miniatyr|venstre|[[Frogner Hovedgård]], der familien bodde fra 1836. Maleriet ble malt av [[I.C. Dahl]] for Wegnerfamilien.]]
[[Fil:Henriette Seyler 2 (cropped).jpeg|miniatyr|venstre|Henriette Wegner, ca. 1860]]
Hun ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med [[Benjamin Wegner]], bosatt på [[Fossum hovedgård (Modum)|Fossum hovedgård]] i Norge, og flyttet samme år til Modum i Norge, atten år gammel. Hennes ektemann var administrerende direktør og medeier i [[Blaafarveværket]] og ble senere eier av [[Frogner hovedgård]], største medeier i [[Hafslund hovedgård]], medeier i [[Hassel Jernværk]] og medeier i trelastfirmaet [[Juel, Wegner & Co.]] Han var også hanseatisk og portugisisk [[generalkonsul]].<ref name="Roede">[[Lars Roede]]: «Industriherren Benjamin Wegner på Frogner», i Lars Roede, ''Frogner hovedgård: Bondegård, herskapsgård, byens gård'' (s. 148–161), Pax forlag, 2012</ref>

I 1827 fikk det unge ekteparet på Fossum en tre gammel pleiedatter, Augusta (el. Auguste) Helene Margaretha Calmeyer (1824–1837), som var født i Fet og som hadde blitt foreldreløs da faren og moren døde i 1824 og 1827. Augusta døde som trettenåring av «[[Tyfoidfeber|nervefeber]]» under et opphold i Hamburg i 1837.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gløersen, Jørgen | utgivelsesår = 1970 | tittel = Dødsfall i Norge 1826–1840 | utgivelsessted = no | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948004 | side = 73 }}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1837-07-03 | tittel = Dødsfald | avis = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18370703_75_151_1 | side = 1 |sitat=At vor inderlig elskede Pleiedatter, Auguste Helene Margaretha Calmeyer, døde i Hamburg af en heftig Nervefeber den 11te Juni i en Alder af 13 Aar, hvoraf hun tilbragte de 10 sidste i vort Huus, bekjendtgjøres herved sørgeligst for hendes fraværende Slægtninge. Christiania den 29de Juni 1837. Henriette Wegner, født Seyler; Benj. Wegner.}}</ref> Henriette Cathrine Bidenkap (1823–1894), som tilhørte en gammel forvalterfamilie på Blaafarveværket,{{efn|Henriette Cathrine Bidenkap (1823–1894) var født i Drammen som datter av Johan Jacob Bidenkap (1787–1864) og Inger Bolette Wilhelmine Schive (1802–1858), som ble gift på Fossum på Modum 27. desember 1821. Faren var skipskaptein og siden undertollbetjent i Drammen. Johan Jacob Bidenkap var sønn av Jacob Henrich Günther Daniel Bidenkap (død 1807), som var forvalter på Blaafarveværket i perioden 1785–1807, i tiden som kongelig verk. Henriette var søster av legen [[Johan Lauritz Bidenkap]]. I familien Wegner ble hun kalt «jomfru Bidenkap». Hun ble boende hos familien til [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]] giftet seg i 1876, året etter Henriette Wegners død.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01052055032876 Folketelling 1875 for Henriette Kathrine Bidenkap]</ref>}} bodde i familien fra rundt 1837 til 1876 som pleiedatter, «husjomfru» og selskapsdame, i familien Wegner kalt «jomfru Bidenkap».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Rolf B. Wegner]] | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oldefar Heinrich Wegner forteller | utgivelsessted = | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608013 | side = }}</ref>

Benjamin og Henriette Wegner var selv foreldre til seks barn, hvorav fem vokste opp. Den eldste sønnen [[Johan Ludwig Wegner|Johan ''Ludwig'' Wegner]] (1830–1893) var trelasthandler og senere [[byfogd]] i [[Larvik]], og var gift med Blanca [[Le Normand de Bretteville|Bretteville]], datter av statsminister [[Christian Zetlitz Bretteville]]; den andre sønnen ''Heinrich'' Benjamin Wegner (1833–1911) var trelasthandler og gift med Henriette Vibe, datter av professor [[Frederik Ludvig Vibe]]; den tredje sønnen Egmont Wegner (1835–1843) døde som barn; den eldste datteren Sophie Wegner (1838–1906) var gift med [[oberst]] og adjutant for kong Karl IV [[Hans Jacob Nørregaard]]; den yngste datteren [[Henriette Pauss|Anna ''Henriette'' Wegner]] (1841–1918) var gift med skolemannen [[Bernhard Pauss]]; den yngste sønnen [[George Wegner]] (1847–1881) var høyesterettsadvokat og døde 33 år gammel av tuberkulose i Australia. De har etterkommere ikke minst i familiene [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]], [[Paus]] og [[Nørregaard]].

Familien bodde på Fossum hovedgård ved Blaafarveværket til tidlig i 1830-årene. Forfatteren [[Willibald Alexis]] omtaler et besøk hos Benjamin og Henriette Wegner på Modum i boken ''Herbstreise durch Scandinavien'' («Høstreise gjennom Skandinavia») fra 1828.<ref>[[Willibald Alexis]] (1828). ''[http://books.google.com/books?id=1HcHAAAAQAAJ Herbstreise durch Scandinavien]''. Schlesinger, Berlin 1828, bd. 1, s. 107ff</ref> Benjamin Wegner ble av samtidige beskrevet som «en Konge hvis mindste Vink var en Lov for alle der stode i Forbindelse med Værket», men også som rettskaffen, hjelpsom og ansvarsbevisst overfor sine ansatte.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Gamle Modum | forlag = Historielaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030181023_001 | side = }}</ref> Tidlig i 1830-årene flyttet familien til Christiania og oppholdene i bergverkssamfunnet på Modum ble sjeldnere, da Blaafarveværkets etablerte sitt forretningsmessige kontor i hovedstaden. I 1836 overtok familien Wegner [[Frogner Hovedgård]] i [[Aker]] etter den fallerte [[Morten Anker]], og bodde der frem til 1849, da de igjen flyttet til Christiania. Etter farens død var hun en kort periode medeier i Berenberg Bank til årsskiftet 1836/1837.<ref>''Hamburger Nachrichten'', 19. april 1837, s. 5</ref> Ved mannens død overtok hun hans trelastfirma Benj. Wegner, [[Frognerseteren]], løkken [[Dronninghavn]] på Bygdøy og ble den største medeieren i [[Hafslund hovedgård]]. Ved sin død eide «Enkefru Henriette Wegner» 25/77 parter (knapt 33%) av «Hafslunds Fællesbrug»; medeierne var [[Jacob Andreas Christian Faye|Jacob Faye]] (reelt [[Thomas Heftye (1822–1886)|Heftye & Søn]]) og firmaene [[Westye Egeberg & Co.]], Anker & Breder og [[Hans Gulbranson|H. Gulbranson]]s Sønner.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1875-02-21 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18750221_1_47_1 | side = }}</ref> I 1865, året etter ektemannens død, var hun en av de høyest lignede i Christiania, og den tredje høyest lignede kvinnen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = | tittel = Christiania Intelligentssedler 1865.04.23 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18650423_102_94_1 | side = }}</ref> Hun solgte Frognerseteren til [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]] i 1864 og Dronninghavn til bankadministrator J.P. Olsen i 1866.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = | tittel = Morgenbladet 1866.04.25 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18660425_48_113_1 | side = }}</ref>

[[Fil:Aase and Harald Nørregaard.jpeg|thumb|Barnebarnet, høyesterettsadvokat, formann for Advokatforeningen og kunstsamler [[Harald Nørregaard]], malt av [[Edvard Munch]]]]
[[File:Henriette Wegners paviljong, Frognerparken, Oslo.jpg|thumb|[[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]], opprinnelig bygget ca. 1824 ved [[Blaafarveværket]]. Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske [[antikken]], men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over [[Pantheon (Roma)|Pantheon-tempelet]] i [[Roma]].]]

Hun arbeidet i flere tiår for Christianias bostedsløse og vanskeligstilte kvinner. I 1850 stiftet hun Norges første kvinneorganisasjon, [[Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse]], i samarbeid med sin mangeårige venninne [[Hedvig Maribo]] og fire andre kvinner, og var en av foreningens «direktricer».<ref>{{ Kilde avis | dato = 1851-02-14 | tittel = Christiania-Posten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18510214_1_868_1 | side = |sitat=I Generalforsamlingen blev derpaa valgt til Direktricer: Foreningens Stifterinder Fruerne Wegner, Blich, Staib, Maribo, Stenersen, og Lindboe}}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1853-12-17 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18531217_91_294_1 | side = }}</ref> Hun var gjennom mer enn 20 år styremedlem i [[Understøttelsesselskabet for Husarme]].<ref>''Morgenbladet'' 7. desember 1850 s. 4</ref><ref> ''Morgenbladet'' 8. juni 1860 s. 1</ref><ref>''Aftenbladet'' 30. desember 1856 s. 3</ref><ref>''Den Norske Rigstidende'' 23. desember 1872 s. 2</ref> Blant styremedlemmene i Understøttelsesselskabet for Husarme var også hennes svigerdatter Blanca Wegner (datter av statsminister [[Christian Zetlitz Bretteville]]) og Hedvig Maribo.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1873-12-31 | tittel = Den Norske Rigstidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18731231_59_253_1 | side = }}</ref> Hun opprettet ''Henriette Wegners [[Legat]]'', hvor rentene tilfalt arbeidet for bostedsløse i Christiania. Sammen med ektefellen var hun også medlem av [[Christiania Industriforening for trængende Fruentimmer]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Beretning om Christiania Industriforening for trængende Fruentimmer for Aaret 1848–49 | utgivelsessted = xx | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021082548665 | side = }}</ref>

Hun og hennes familie var nære venner av ekteparet [[Hedvig Maribo|Hedvig]] og [[Wilhelm Adelsten Maribo]] gjennom flere generasjoner. Wilhelm Adelsten Maribo var også gudfar til hennes datterdatter Henriette Wegner Paus (f. 1879). Hedvig Maribo var i likhet med Henriette Wegner innvandrer med tysk morsmål. De ble kjent i 1840-årene da Hedvig Maribo kom til Norge. Henriette Wegner var på den tiden en av hovedstadsområdets ledende damer, med et gjestfritt hus på Frogner Hovedgård, og engasjert i det samme veldedige eller humanitære arbeidet som Maribo ble engasjert i for Christianias fattige. Hedvig Maribo grunnla senere [[Kristiania Læseforening for Kvinder]] og regnes ofte som den viktigste lederen i den tidligste kvinnesaksbevegelsen, før etableringen av Norsk Kvinnesaksforening.

Familien Wegner på Frogner Hovedgård var blant de første som hadde [[juletre]] i dagens Oslo. Om dette skriver [[Rolf B. Wegner]]: «Det var en kjær juletradisjon som [Henriette] var vant med fra sin barndom og oppvekst i Hamburg. Treet ble pyntet med lys, små kaker, epler og papirblomster. Blant innfødte Christiania-borgere var dette på den tid en nokså ukjent tradisjon».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wegner, Rolf B. | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oldefar Heinrich Wegner forteller | utgivelsessted = no# | forlag = [R.B. Wegner] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608013 | side = }}</ref>

I folketellingen i 1865 bodde hun i en bygård i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts Gade]] 17–19, som stod der [[Domus Juridica]] står nå. De nærmeste naboene i samme bygård var [[Frederik (Fritz) Joachim Wedel Jarlsberg|Fritz Wedel Jarlsberg]] og [[overhoffmesterinne]] [[Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg]], med sønnen [[Fritz Wedel Jarlsberg]], og enkefru Anna Krog med hennes unge datter [[Gina Krog]].

Hun ble begravet 30. november 1875 på [[Gamle Aker kirkegård]] i Christiania, i samme grav som ektefellen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5438&idx_id=5438&uid=ny&idx_side=-318 Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. IV 1 (1858–1877), Døde og begravede 1875, side 312]</ref><ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/640b90a435f27ef7518f37141c824ee4?index=12#1 ''Aftenposten'' 29. november 1875 s. 2]</ref><ref>Kjell Arnljot Wig, ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/8b2f1ad60c5cffbce732382a598ae911?index=42#143 Eventyret om Blaafarveværket]'', s. 144, Gyldendal Norsk Forlag, 1995</ref> Gravminnet eksisterer ikke lenger; graven lå på område 004 til høyre for kirken. Seremonien foregikk kl. 13 i kapellet på [[Vår Frelsers gravlund]] rett ved siden av.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1875-11-29 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18751129_113_282_1 | side = }}</ref>

En av Blaafarveværkets koboltgruver, «Henriette Grube», ble oppkalt etter henne. [[Wegnerpaviljongen|Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]] var en bryllupsgave til henne og ble flyttet fra Fossum hovedgård til Frognerparken i 1837.
<!--
{{Ahnentafel
|collapsible = yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|boxstyle_6=background-color: #fcc;
| 1 = [[Fil:Seyler Seiler of Liestal coat of arms.svg|50px|venstre]] '''Henriette [[Seyler]]''' (1805–1875)
| 2 = [[Fil:Ludwig Erdwin Seyler.jpg|50px|venstre]] [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] (1758–1836), medeier i [[Berenberg Bank]]
| 3 = [[Fil:Goßler Wappen.jpg|50px|venstre]] Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836)	
| 4 = [[Fil:Abel Seyler silhouette - Basel.svg|50px|venstre]] [[Abel Seyler]] (1730–1801), bankier og teaterdirektør
| 5 = Sophie Elisabeth [[Andreae & Co.|Andreae]] (1730–1764)	
| 6 = [[Fil:JohannHinrichGossler.jpg|50px|venstre]] [[Johann Hinrich Gossler]] (1738–1790), eier av [[Berenberg Bank]]
| 7 = [[Fil:Elisabeth Berenberg.jpg|50px|venstre]] [[Elisabeth Berenberg]] (1749–1822), enearving til og medeier i [[Berenberg Bank]]
| 8 = [[Fil:Seyler Seiler of Liestal coat of arms.svg|50px|venstre]] Abel [[Seyler]] (1684–1767), dr.theol. og sogneprest i [[Liestal]]
| 9 = [[Fil:Coat of arms of the Burckhardt patrician family of Basel.jpeg|50px|venstre]] Anna Katharina [[Burckhardt]] (1694–1773)
| 10 = Leopold [[Andreae & Co.|Andreae]] (1686–1730), hoffapoteker i Hannover	
| 11 = Katharina Elisabeth Rosenhagen (–1752)
| 12 = Johan Eibert [[Gossler]] (1700–1776), borger og herreskjenk i Hamburg	
| 13 = Catharina Lucretia Boedecker (1694–1773)	
| 14 = [[Fil:Johann Berenberg (cropped).jpg|50px|venstre]] [[Johann Berenberg]] (1718–1772), eier av [[Berenberg Bank]]
| 15 = Anna Maria Lastrop (1723–1761)

| 16 = [[Fil:Seyler Seiler of Liestal coat of arms.svg|50px|venstre]] [[Friedrich Seyler]] (1642–1708), kalvinistisk teolog og sogneprest i Basel
| 17 = [[Fil:Sozzini Socin coat of arms version 2.svg|50px|venstre]] Elisabeth [[Socin]]
| 18 = [[Fil:Coat of arms of the Burckhardt patrician family of Basel.jpeg|50px|venstre]] Johann Rudolf [[Burckhardt]] (1671–1698)
| 19 = [[Fil:Merian coat of arms.jpeg|50px|venstre]] Anna Maria [[Merian (slekt)|Merian]] (1671–1698)
| 20 = Ernst Leopold [[Andreae & Co.|Andreae]] (1640–), hoffapoteker i Hannover
| 21 = Maria Wietzendorf (1660–)

| 24 = Jacob Gossler (1666–1732), borger og fløyelsvever i Hamburg 
| 25 = Anna Margaretha Voigt (1671–1715)
| 26 = Jürgen Friedrich Boedecker (1685–1729), kjøpmann i Hamburg
| 27 = [[Fil:Eybert Tiefbrunn coat of arms - Frustberg.png|50px|venstre]] Anna Magdalene Tiefbrunn (1687–1732)
| 28 = [[Fil:Berenberg COA.svg|50px|venstre]] Rudolf [[Berenberg]] (1680–1746), senator, kjøpmann og bankier i Hamburg, medeier i [[Berenberg Bank]]
| 29 = [[Fil:Amsinck Wappen 2.svg|50px|venstre]] Anna Elisabeth [[Amsinck]] (1690–1748)
| 30 = Wichmann Lastrop (1696–1747), kjøpmann i Hamburg
| 31 = Ilsabe Tönnies (1702–1739)


|32= 32. [[Fil:Seyler Seiler of Liestal coat of arms.svg|50px|venstre]] Friedrich [[Seyler]] (1603–1676), magister, sogneprest og rektor for gymnaset Schule auf Burg i Basel
|33= 33. [[Fil:Wappen Stöcklin von Basel.jpeg|50px|venstre]] Rosina Stöcklin (1612–1681)
|34= 34. [[Fil:Sozzini Socin coat of arms version 2.svg|50px|venstre]] Abel [[Socin]] (1632–1695), dommer og rådsherre i Basel, [[gesandt]] til det franske hoff
|35= 35. [[Fil:Wappen Hummel (von Basel, ehemals aus Memmingen).jpg|50px|venstre]] Maria Hummel (1635–1681)
|36= 36. [[Fil:Coat of arms of the Burckhardt patrician family of Basel.jpeg|50px|venstre]] Samuel [[Burckhardt]] (1623–1685)
|37= 37. [[Fil:Wappen Parcus von Basel.jpeg|50px|venstre]] Katharina Parcus (1624–1685)
|38= 38.  [[Fil:Merian coat of arms.jpeg|50px|venstre]] Johann Jakob [[Merian (slekt)|Merian]] (1648–1724)
|39= 39. [[Fil:Coat of Arms family Fesch.svg|50px|venstre]] Susanna [[Faesch]] (1651–1682)

|40= 40. Johann [[Andreae & Co.|Andreae]] (d. ca. 1657), hoffapoteker i Hannover

|48= 48. Claus Gossler (1630–1713), borger og fløyelsvever i Hamburg
|49= 49. 
|50= 50. Dettloff Voigt (1634–1696), borger i Hamburg
|51= 51. Maria uxor Dettlof (1633–1674)

|54= 54. [[Fil:Eybert Tiefbrunn coat of arms - Frustberg.png|50px|venstre]] Eibert Tiefbrunn (1644–1712), kjøpmann og Oberalter i Hamburg
|55= 55. Elisabeth Rasch (ca. 1650–1703)
|56= 56. [[Fil:Cornelius Berenberg.jpg|50px|venstre]] Cornelius [[Berenberg]] (1634–1711), medeier i [[Berenberg Bank]]
|57= 57. Anna Margaretha Colin (1649–1684)
|58= 58. [[Fil:Amsinck Wappen 2.svg|50px|venstre]] Paul [[Amsinck]] (1649–1706), kjøpmann i Hamburg og [[Lisboa]]
|59= 59. Christina Adelheid Capell (1663–1730)
|60= 60. Peter Lastrop (1665–1709), kjøpmann i Hamburg
|61= 61. Anna Maria Tietgens (1677–1716)
|62= 62. [[Fil:Johann Friedrich Tönnies.jpeg|50px|venstre]] Johann Friedrich Tönnies (1662–1736), kjøpmann i Hamburg
|63= 63. Alma Wolpmann (1671–1746)
}}-->