Redigerer Henrich Bornemann (avsnitt)

==Overgang mellom ortodoksi og pietisme==
I [[1699]] holdt han en latinsk likpreken over [[Christian V av Danmark og Norge|Christian 5.]], og året etter salvet han [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik 4.]] og dronning Louise. Med dette kongeskifte begynte et nytt avsnitt i den danske kirkens historie. Dette fikk også konsekvenser for Bornemann, for nå måtte han motarbeide den [[pietisme|pietistiske]] bevegelsen som kom fra [[Tyskland]].

Frederik 4. hadde fra sine første regjeringsår hatt et våkent øye for misjonen, og etter at hans hoffprest, F. J. Lütkens, hadde arbeidet med å fremme misjonen i [[Trankebar]], oppfordret han Bornemann til å utpeke noen unge menn til [[misjonær]]er.

Men Sjællands biskop avviste hardnakket denne oppfordringen og bidrog derved til å bane vei for pietismen. Lütkens henvendte seg til de pietistiske professorene i [[Halle]], som sendte to unge menn,  Heinrich Plütschau og [[Bartholomäus Ziegenbalg]], til København. I [[1705]] fikk Bornemann befaling om å ordinere «disse Sværmere».

Samme år måtte Bornemann søke om kongens tillatelse til å undersøke noen gudelige forsamlinger som ble holdt hos to københavnske borgere. Husandakten ble ledet av tyske studenter, som også utbredte pietistiske skrifter.

I sine forsøk på å få stanset private husandakter fikk han støtte av Lütkens, og etter deres forslag ble det laget en lov av [[2. oktober]] [[1706]], som forbød alle forsamlinger i husene av ''særsindede personer'' – sære eller eiendommelige personer, ''«der føre en egen Lære, som ikke stemmer med Bibelen og den rene augsburgske Konfession».'' Dermed var bevegelsen foreløpig trengt tilbake, og Bornemann døde før pietismen fikk overtaket.