Redigerer Henri Christophe (avsnitt)

== Staten og Kongedømmet Haiti ==

Christophe følte seg fornærmet,{{Tr}} og han dro sammen med sine tilhengere til [[Plaine-du-Nord]], og opprettet der en separat regjering. Christophe hadde mistanker om at han ville bli den neste som ble myrdet. I 1807 utnevnte han seg selv til «president og generalissimo for Staten Haitis land- og sjøstyrker» (''président et généralissime des forces de terre et de mer de l'État d'Haïti''). I Sør-Haiti ble Pétion president, støttet av general [[Jean Pierre Boyer]], som kontrollerte de sørhaitiske arméene. 

I 1811 omgjorde Henri Christophe Nord-Haiti til et kongedømme, og ble ordinert av [[Milot]]s [[erkebiskop]] [[Corneil Breuil]]. Ediktet av 1. april ga ham den fulle tittelen 
:«Henri, par la grâce de Dieu et la Loi constitutionelle de l'État Roi d'Haïti, Souverain des Îles de la Tortue, Gonâve, et autres îles adjacentes, Destructeur de la tyrannie, Régénérateur et bienfaiteur de la nation haïtienne, Créateur de ses institutiones morales, politiques et guerrières, Premier monarque couronné du Nouveau-Monde, Défenseur de la foi, Fondateur de l'ordre royal et militaire de Saint-Henri.»{{Tr}}

:«Henrik, av Guds nåde og av Staten grunnlov, konge av Haiti og hersker over øyene [[Tortuga]], [[Île de la Gonâve|Gonâve]] og tilgrensende øyer, tyranniets ødelegger, den haitiske nasjons gjenoppretter og velgjører, skaper av hennes moralske, politiske og militære institusjoner, første monark kronet i [[Den nye verden]], troens forsvarer, grunnlegger av Sankt Henriks kongelige militærorden.»

Han skiftet Cap Français' navn til Cap-Henri. I dag heter det [[Cap-Haïtien]]. 

Henri utnevnte sin ektefødte sønn [[Jacques-Victor Henry]] til tronfølger med tittelen kongelig prins av Haiti. Hans andre sønn François Ferdinand var offiser i hæren. Selv i [[fransk]]språklige dokumenter ble kongens navn som oftest stavet på den [[engelsk]]e måten, Henry.{{Tr}}

Henri bygde seks [[Château|châteaux]], åtte palasser og det massive [[Citadelle Laferrière]] (eller ''Citadelle Henry'') – opprinnelig bygd for å forsvare landet mot en potensiell fransk invasjon, i dag et [[verdensarven|verdensarvssted]] – for privat bruk. En av hans første handlinger som konge var å opprette en haitisk [[adel]], med fire prinser, seks hertuger, 22 grever, 40 baroner og 14 ''chevaliers''. Ni år senere, ved monarkiets fall, hadde adelen blitt økt fra 87 til 134 personer. Henri opprettet også et heraldikkollegium for å lage [[våpenskjold]] for de nye adelige. 

[[Fil:Pierre Nord Alexis, 1905.jpg|thumb|left|Haïtis 17. president [[Pierre Nord Alexis]], her i august 1905, var Christophes barnebarn.]]

Christophes monarki var delvis basert på [[Opplyst enevelde|det opplyste eneveldet]] til [[Fredrik den store]] av [[Preussen]].{{Tr}} Henri utvekslet også brev med den [[England|engelske]] slaverimotstanderen [[Thomas Clarkson]], noe som har gitt oss innsyn i hans filosofi og regjeringsform. Kongen ønsket å utdanne sine barn på samme måte som [[opplysningstiden]]s prinser ble utdannet i [[Europa]].{{Tr}} 

Politisk sett måtte Henri Christophe i nord velte mellom å gjenintrodusere en form form av slaveplantasjesystemet eller å dele ut plantasjenes jord til bøndene, som var den løsningen [[Alexandre Pétion]] hadde brukt i sør. Kong Henri valgte å tvinge befolkningen til [[hoveri]]arbeid på plantasjene og hans massive byggeprosjekter i stedet for å betale skatt. På grunn av dette ble Nord-Haiti despotisk, men også relativt velstående.{{Tr}} Han foretrakk å handle med britiske eller [[USA|amerikanske]] handelsmenn fremfor franske og spanske, som ikke anerkjente Haiti som et uavhengig land, og han beordret at flere [[afrika]]nere ble ført til Haiti for å jobbe på hans prosjekter framfor å bli solgt til andre [[Karibia|karibiske]] land, hvor de ville holdt som slaver. På grunn av dette kom mange afrikanerne som franskmennene opprinnelig hadde kjøpt som slaver til Haiti. Han inngikk en avtale med Storbritannia som gikk ut på at Haiti ikke ville true landets karibiske kolonier mot at [[Royal Navy|den britiske marinen]] ville advare Kongedømmet Haiti om ethvert kommende angrep fra franske soldater, og i 1807 vedtok [[det britiske parlamentet]] [[slavehandelsloven av 1807]], som ikke forbød slaveri, men som avskaffet innførselen av afrikanske slaver til britiske territorier. På grunn av den økte handelen med Storbritannia, skaffet Henri seg et stor sum [[britiske pund]], og sto dermed i kontrast til Pétions Sør-Haïti, som hadde blitt mye fattigere på grunn av at landutdelingen svekket jordbruket.{{Tr}}