Redigerer Hemsedal stavkirke (avsnitt)

== Utgravninger på kirketuften ==
I [[1962]] foretok Riksantikvaren en befaring av den gamle kirketuften for å utrede en arkeologisk utgravning. Stavkirkens grunnmur ble avdekket året etter under ledelse av arkitekt [[Håkon Christie]]. Hensikten var å få tuften undersøkt og konservert for ettertiden.

Foruten rester av [[menneske]]bein, smidd spiker, knust vindusglass, tjæreklumper og trekull ble det gjort flere verdifulle funn. Funnene omfattet blant annet omkring 250 mynter, de fleste fra tiden før 1500 og noen fra [[Håkon Håkonsson]]s tid ([[1217]]&ndash;[[1263]]), ei sprette av bronse, en pilspiss av dalapiltypen, knapper og deler av søljer. I tillegg fant man den verdifulle signetringen etter biskop Henrik av Stavanger. Selve seglet var ovalformet og spisset i begge ender. Det målte 51 x 82&nbsp;mm. Toppen var bøyd bakover, slik at signetet kunne henges i et kjede eller en lærrem. Fasetten, som hadde inskripsjonen «Sigillum Henrici» på den ene siden, var ca. 5&nbsp;mm bred. Inskripsjonen på den andre siden lot seg ikke tolke. Selve seglet forestiller en sittende biskop med stav og mitra, alt i en svært forenklet i form.

Under Håkon Christie utgravning ble det i 1963 også avdekket spor etter en tidligere [[stolpekirke]] på tuften. Det ble avdekket to groper i vest med diameter 1,5 m. Fra gropenes sentrum var det en ca. 0,7 m bred grøft mot øst. I grøftene kan ds et ha stått en jordgravet vegg, nord- og sørveggen i et ca. 3,5 m bredt rom. Vest og nord for nedgravningene viser samtidige graver at det har vært kirkegård. Feltet mellom de to nedgravningene besto av fast stampet, leireblandet grus som inneholdt noe trekull. Dette kan ha vært gulvet i den eldre bygningen. To stolpehull som delvis er dekket av alteret kan angi østenden av koret i den eldre kirken. Den eldre kirkens midtakse falt sammen med stavkirkens. Det kan tilsi at stavkirken er reist umiddelbart etter at stolpekirken er revet.<ref name="Stavkirke.info"/>