Redigerer Helsereform i USA (avsnitt)

==Reformvedtakene i 2009==
President [[Barack Obama]] tok initiativ til en helsereform som omtales som den største siden Lyndon B. Johnsons [[Medicare (USA)|Medicare]]-reform i [[1965]].<ref name="DN 29.12.09" /> I februar [[2009]] fikk Obama vedtatt en allmenn offentlig finansiert helsedekning for barn. Obamas hovedforslag siktet mot at alle innbyggere i USA skal ha helseforsikring med forsikring for fattige og lavinntektsgrupper over offentlige budsjetter. Legemiddelindustrien stilte 150 millioner dollar til rådighet for sine lobbyister for å støtte president Obamas helsereform.<ref>[http://www.nytimes.com/2009/08/09/health/policy/09lobby.html?_r=1 New York Times], Drug Industry to Run Ads Favoring White House Plan, 8. august 2009.</ref>

Mot slutten av 2009 ble reformforslag vedtatt i begge kamrene i Kongressen, men kompromisser og endringer førte til at to ulike reformer samlet flertall.<ref name="DN 29.12.09" /><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/8424660.stm US healthcare bills: House v Senate], ''BBC''.</ref> President Obama kalte vedtaket i Senatet 24. desember 2009 for historisk og uttalte at «Dette vedtaket bringer oss nærmere en slutt på en nesten hundre år lang kamp».<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3438088.ece Aftenposten], Obama: - Jeg kan endelig oppfylle et viktig valgløfte, 24. desember 2009.</ref> Andelen av velgerne som uttrykte misnøye med president Obamas håndtering av helsereformsaken økte imidlertid fra 42% i juli, til 52% i august, og til 56% i desember 2009.<ref name="CNSNews"/>

Forslagene som er vedtatt i de to kamrene i Kongressen skiller seg fra hverandre på en rekke viktige områder med hensyn til organisering og finansiering,<ref>[http://www.nytimes.com/interactive/2009/11/19/us/politics/1119-plan-comparison.html Comparing the House and the Senate Health Care Proposals], ''New York Times''.</ref> delstatenes medvirkning, og spørsmålet om offentlig finansiering av abortinngrep.<ref name="DN 29.12.09" />

* [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] vedtok 10. november 2009 et forslag som innebærer statlig (føderalt) finansiert helseforsikring for uforsikrede grupper. Denne reformen tar sikte på å dekke 36 millioner uforsikrede med statlig helseforsikring, mens 18 millioner da fortsatt vil være uten offentlig finansiert dekning. Vedtaket ble gjort med knappest mulig margin. Reformen hadde lav folkelig oppslutning i 2009, men etter avstemningen i Representantenes hus støttet 42% av befolkningen denne reformen mens 39% var imot den.<ref>[http://people-press.org/report/565/abortion-and-health-reform Pew Research Institute] - «Abortion Plays Small Role in Health Reform Opposition», 19. november 2009.</ref> En måned senere uttrykte 48% at de generelt er motstandere av reformforslagene i Kongressen og 35% er generelt for.<ref name="Mixed Views" />
* [[USAs senat|Senatet]] vedtok 24. desember et annet forslag, med 60 mot 39 stemmer. Den innebærer et lovpålegg om helseforsikring av alle amerikanere, privat eller offentlig finansiert. Det trekkes opp retningslinjer for delstatenes forpliktelser, der også delstater som allerede har innført egne delstatsordninger må bidra. Senatets vedtak innebærer en blanding av pålegg for alle om å skaffe helseforsikring (med straff for den som ikke gjør det), behovsprøvd tilskudd til lavinntektsgrupper, subsidier i form av skattefradrag for arbeidsgivere som tilbyr dekningsordninger for sine ansatte og en utvidelse av dekningen i Medicaid. Den føderale regjeringen vil dekke kostnadene for utvidelsen av Medicaid de første årene (2014 til 2016), deretter vil det føderale bidraget dekke det meste av utgiftene, men andelen vil variere fra delstat til delstat. Utvidelsen av Medicaid vil gi helseforsikring 14 millioner som nå er uforsikrede. Ordningene for andre enkeltpersoner og arbeidsgivere forutsetter at disse selv bidrar til å finansiere helseforsikringen, som fortsatt for skal tilbys av private forsikringsselskaper. Samtidig innføres forbud mot å avvise private forsikringsavtaler med borgere som har en sykdomshistorie.<ref name="Nettavisen 24.12.09">[http://www.nettavisen.no/utenriks/article2787809.ece Nettavisen] 24. desember 2009.</ref> Det forutsettes en større føderal bevilgning på 871 milliarder dollar over ti år til å forsikre fattige og lavinntektsgrupper.<ref name="DN 29.12.09" /> Av dette skal 483 milliarder dollar hentes inn ved innsparinger i Medicare-programmet. Modellen sikrer totalt sett helseforsikring for 31 millioner hittil uforsikrede borgere, mens 23 millioner forblir uforsikrede. Samtlige 58 demokratiske senatorer og de to uavhengige stemte for reformen, mens alle de 39 republikanske senatorene stemte imot.<ref name="Nettavisen 24.12.09" />

Da begge kamre i Kongressen hadde fattet forpliktende men ulike reformvedtak, startet et arbeid utover januar 2010 med å sy disse sammen til én reform. Valget av en [[Det republikanske parti|republikansk]] senator fra [[Massachusetts' suppleringsvalg til USAs senat 2010|Massachusetts]] 19. januar medførte at republikanerne fikk negativt vetoflertall (filibustervotum) og kunne stoppe helsereformen. En endelig reform må vedtas i begge kamre før den eventuelt kan bli lov ved presidentens underskrift.