Redigerer Hellig bryllup (avsnitt)

== Midtøsten i oldtiden ==
* Se hovedartikkel, ''[[Tempelprostitusjon]]''

Former for [[Tempelprostitusjon|hellig prostitusjon]] var utbredt over hele [[Midtøsten]] i oldtiden,<ref>Se eksempelvis, Frazer, James (1922): ''The Golden Bough'', 3e, Kapittel 31: [http://en.wikisource.org/wiki/The_Golden_Bough/Adonis_in_Cyprus ''«Adonis in Cyprus»'']</ref> og som kanskje hadde sin opprinnelse i [[Babylon]] med [[sumer]]ne i en etterligning av ritualet hellig bryllup eller ''hieros gamos'' og hvor kongen i bystaten ble assosiert med yppersteprestinnen som representerte gudinnen Inanna, enten symbolsk eller direkte i seksuell omgang, for å symbolisere unionen mellom [[Dumuzi]] med [[Inanna]] (senere kalt for [[Ishtar]]). Inanna var den sumerske gudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krigføring. I regionen mellom [[Eufrat]] og [[Tigris]] var det mange helligdommer og templer dedikert til Inanna. Tempelet Eanna, i betydningen «himmelens hus»<ref> ''é-an-na'' = helligdom ('hus' + 'Himmel'[='An'] + genitiv), jf. Halloran, John: ''Sumerian Lexicon'' v. 3.0</ref> i [[Uruk]] var det fremste av disse. Tempelet huset ''[[nadītu]]'', gudinnens prestinner. Yppersteprestinnen ville velg til sin seng en ung mann som representerte hyrden Dumuzid, Inannas make, i et hellig bryllup, feiret i løpet av den årlige feiringen av ''akitu'' (nyttår) om våren ved [[jevndøgn]].

I en del tilfeller, om det tjente en praktisk hensikt: ettersom vanlige folk grep denne anledningen til ha sex med sine egne maker, koordinerte det barnefødsler slik at de ble født om vinteren da det var bedre anledning til å ta seg av dem. Barn født på midtvinteren grunnet disse foreningene ble kalt for «sønner av» eller «døtre av guden».<ref name="Day_2004"> Day, John (2004): «Does the Old Testament Refer to Sacred Prostitution and Did it Actually Exist in Ancient Israel?» i McCarthy, Carmel & Healey, John F. (red.): ''Biblical and Near Eastern Essays: Studies in Honour of Kevin J. Cathcart''. Continuum International Publishing Group. s. 2-21</ref>