Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

=== Sognekirken i perioden 1537–1728 ===
Etter nedleggelsen av klosteret overtok bystyret kirken. Den ble tildelt et [[sogn]] og har fungert som sognekirke siden da. I vindusnisjen i korets nordside er årstallet 1538 satt inn i form av murankre og det henviser sannsynligvis til datoen for overgang til sognekirke. Kirkens nye funksjon medførte blant annet endringer i inventaret og i de nesten 200 år før brannen i 1728, ble det foretatt forskjellige endringer med bygningen.

==== Tårnet ====
I 1582 tok Københavns [[stattholder]] [[Christoffer Valkendorf]] initiativ til at tårnet skulle ferdigstilles. Det ble nå bygget i [[Murverk|kryssforband]] hvor det tidligere hadde vært munkeforband og overgangen mellom den gamle og den nye delen er tydelig i murverket. Tårnet ble oppført i åtte stokkverk atskilt av bjelkelag hvor det øverste var omtrent dobbelt så høyt som de øvrige. Dette inneholdt klokkene. Det gamle utvendige trappetårnet ble ført opp til klokkestokkverket. Tårnet ble kronet av et spir likt det kirken har i dag. På grunn av utformingen og stilen på spiret er det tilskrevet [[Hans van Steenwinckel den eldre]].

I den øverste kulen på spiret ble det lagt inn en forgylt kopperplate med en innskrift som fortalte at spiret ble reist i august 1594. Omtrent 75 år senere innberettet kirkevergene at det var oppstått svakheter i tømmerkonstruksjonen og kongen ga den [[10. april]] [[1671]] ordre om at den øverste delen skulle fjernes. Før man rakk å gjøre det blåste spissen ned den [[16. august]] 1671. Skaden ble reparert samme år og kopperplaten ble forsynt med en ny innskrift til minne om det.

==== Portalene ====
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen porch.jpg|thumb|Våpenhusets portal med årstallet 1620 risset inn i gesimsen, Christian IVs monogram i toppstykket og Christian VIs monogram på toppen av gavlen.{{byline|Ib Rasmussen}}]]Kirkens to portaler mot syd i de ytterste av de fem fagene som var i skipet dengang, ble begge fornyet på [[1600-tallet]]. Den vestlige ble i 1612 forsynt med en sandstensportal av rådmann [[Thomas Lorck]]. Den kjennes bare fra [[Laurids de Thurah]]s gjengivelser ettersom alle andre bilder viser portalens avløser fra 1770-årene. de Thurah gjengir kirkens sydside i oppstalt i både ''[[Den Danske Vitruvius]]'' fra 1746 og ''[[Hafnia Hodierna]]'' fra 1748, men det er betydelige forskjeller på de to gjengivelsene.

Den østlige portalen fikk senere tilføyet et [[våpenhus]], men det eksakte tidspunktet lar seg ikke bestemme: Inngangen er utstyrt med portal og gavlavdekninger av sandsten; stilistiske uoverensstemmelser tyder på at de forskjellige delene ikke er samtidige. Årstallet 1620 er risset inn i [[gesims]]en, [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s monogram er i toppstykket og det er bruskbarokkdetaljer som tidligst kan være fra 1630-årene. [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]]s [[monogram]] på toppen av gavlen stammer fra en langt senere renovering i 1730-årene. 
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen chapel.jpg|thumb|left|Griffenfelds gravkapell bygget i 1672–73 etter tegninger av Lambert van Haven. Den sirkelrunde bygningen har en ytre diameter på 9 m og koppertekket kuppeltak.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Hafnia Hodierna Tab LXXXVII Helligåndskirken.jpg|thumb|Fra Thurahs ''[[Hafnia Hodierna]]'' fra 1748]]
Det er sannsynlig at portalen opprinnelig var laget til [[Børsen (København)|Børsen]], men ble overflødig pga. endringer under byggingen. Portalen ble oppmagasinert i et par årtier inntil den ble bestemt for kirken og fikk et moderne toppstykke. Byggetidspunktet var rundt 1640. Våpenhuset, som er 8 m bredt og 4 m dypt, har ovale vindusglugger fra 1878 i sidene. 

==== Skipet ====
Det søndre sideskipet er forlenget med et fag mot øst, noe som har forkortet koret til to fag og rundingen. Utvidelsen ble foretatt rundt 1650 (og ikke som tidligere ment etter brannen i 1728): Det lå en gravkrypt under faget, og dens historie kan føres tilbake til 1678, hvor den lå innenfor kirkemurene. En kilde fra 1654 forteller at døpefonten ble flyttet til dette hjørnet i forbindelse med at Helligaandshuset ble omdannet til gravkapell. Den nye muren er ikke forbundet med våpenhuset.

==== Kapellene ====
Etter nedleggelsen av klosteret tilhørte ikke Helligåndshuset kirken lenger, men i 1650 fikk den huset tilbake for å benytte det som gravkapell. Første bisettelse fant sted i 1652 og fortsatte frem til 1858 da begravelser innenfor [[Københavns voller|vollene]] ble forbudt.

Rundt 1680 ble det bygget et mindre gravkapell ved Helligaandshusets nordøsthjørne til rådmann Ditmer Bøfke. I 1768 ble det bygget et tilsvarende kapell til [[Hans Christopher Hersleb]] på sydsiden, så de dannet én bygning med felles tak. Begge kapellene var på 7x7 [[alen]]. De ble revet i 1879.

Det seneste tilbygg til kirken som fremdeles står, er [[Peder Schumacher Griffenfeld|Griffenfelds]] gravkapell, som er bygget i 1672–73 og tegnet av [[Lambert van Haven]]. Det er en sirkelrund bygning på 9 m i ytre diameter med koppertekket kuppeltak på kirkens nordside rett vest for tårnet. Adgang til kapellet skjer fra det nordre sideskipet og her var det en portal, som må ha gått tapt under brannen. Man vet ikke hvordan den så ut. 

Kapellet ble bygget til Griffenfelds ektefelle, Karen Nansen, som døde i 1672, og hun er så vidt man vet den eneste som ble bisatt i kapellet. Etter Griffenfelds fall ble kisten hennes overført til [[Vær kirke]].