Redigerer Heller (avsnitt)

== Bruk i Norge i nyere tid ==
=== Til bolig ===
Hellere har også i nyere tid vært benyttet som bolig, i kortere eller lengre perioder. Nød og [[fattigdom]] har ofte tvunget fram bruken, men hellere har også vært benyttet mens en har bygget mer permanent bolig.

Rydningsmannen til gården [[Bakken gard|Bakken]] i Lysefjorden bodde under Smiehedlaren med familien mens han bygde hus på gården, omkring 1788. På hjemvei fra Viglesdalen en gang i 1790-årene fødte gårdkona et barn i Skaffardalshedlaren.<ref name=TNHB16/> Ved Ørsdalsvannet i Bjerkreim bodde en [[husmann]]sfamilie fra 1855 under en heller. Først etter ni år, i 1863, flyttet familien inn i et hus like nedenfor.<ref name=TNHB16/> En familie brukte Larsheller i [[Lyngdal]] til bolig i seks år i 1860-årene.<ref name=TNHB16/> I [[Baneheia]] i [[Kristiansand]] bodde et ektepar i Madam Lones heller i 1880-1890-årene. Mannen døde under helleren, og enken bodde der alene i mange år etterpå.<ref name=TNHB16>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.16 </ref> 
[[Fil:Heller Buarekvelven.jpg|thumb|Blokkheller i Buarekvelven i Suldal. Driftelege for gjetere fra 1840-årene til 1890-årene.]]

=== Til støling ===
En [[støl]] er opprinnelig en plass benyttet til melking av kyr, og ikke alle støler hadde hus. Mange steder ble også hellere benyttet til støling, både til overnatting og til oppbevaring av melk og ost. Etter hvert ble det bygget stølshus, og mange stølshus som finnes i dag ligger nær en heller.  

På Gravros i [[Eiken]] ble det benyttet en stølsheller helt til 1930-årene, og det ble aldri bygget noe stølshus.<ref name=TNHB21>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.21-22 </ref>    

Buhidler i Åbødalen i [[Sauda]] ble benyttet som fjøs til [[bufe]]. Et stølshus står like ved. 

=== Til legegjeting ===
[[Gjeter|Legegjeting]] var en form for gjeting av store dyreflokker, der gjeterne måtte overnatte i utmarka.  Denne gjeteformen var vanlig fra midten av 1700-tallet og fram til om lag 1910, for å utnytte mer avsidesliggende fjellområdet. Gjeterne hadde en del faste plasser, kalt ''drifteleger'', der de overnattet.  Mange steder ble hellere brukt som drifteleger.<ref name=TNHB21/>  

Hellere brukt til driftelege er ofte fint tilbygde med le-murer, også kalt ''livdemurer''. Dette var til beskyttelse for vær og vind, men også for at dyrene ikke skulle komme inn og skitne til eller spise opp maten.  

=== Til omstreifere og rømlinger ===
På 1800-tallet var det boligmangel, og mange ble omstreifere som livnærte seg og fant bosted som best de kunne. Hellere kunne bli flittig brukt. Omstreiferne gikk under navn som «fanter» og «[[tater]]e», og flere hellere har fått navn etter dette. Navnet Fantaheller er kjent fra både Suldal og [[Hardangervidda]].<ref name=KSOK/>

Mange [[sagn ]]og fortellinger beskriver hvordan lovbrytere og rømlinger slår seg ned i en heller. På 1600-tallet ble «Barbro i Poddeloptet» dømt for hekseri, og sagnet forteller at hun en stund greidde å gjemme seg i Kålveneshelleren og i Poddelopthola i [[Herad (Farsund)|Herad]], før hun ble henrettet. Svært mange hellere heter Tjuvheller, Røverheller eller lignende.<ref name=TNHB17>[[#TNHB|: T.N. Hageland: ''Den store hellerboka'']] s.17 </ref>     
[[Fil:Blaafjellshidleren.jpg|thumb|Blåfjellshidleren i Ryfylkeheiene ligger i tusen meters høyde og har antagelig vært brukt av jegere og ferdafolk og ikke som driftelege.]]
=== Til ferdsel ===
I en tid der beina var viktige framkomstmidler, kunne avstanden mellom bygder ofte være mer enn én dagsreise. Mange hellere i fjellet ble benyttet som overnattingssteder under reise.    

Fra [[Hellandsbygda]] regnet en to dagsreiser, når et lik skulle til kirken i Sauda. Mellom disse stedene ligger Likhidler, der liket ble oppbevart under overnatting. Også mellom Staddeland og kirken i [[Kvinesdal]] ligger Lighedder.

=== Til oppbevaring ===
Mange hellere har vært benyttet til oppbevaring i forbindelse med gårdsdrift og veiarbeid, noe som kan reflekteres i navnet: 
* Buheller, brukt som fjøs for bufe
* Høyheller
* Lauvheller
* Smieheller, brukt fordi en heller ikke kunne ta fyr
* Staurheller, til oppbevaring av hesjestaur
* Takheller, til oppbevaring av never (tak).  Navnet Takheller har også vært brukt for å vise til taket som helleren tilbyr.<ref name=TB26/>
* Torvheller

=== Til bruk i krig ===
I perioder med krig og uro har hellere mange ganger vært benyttet som tilfluktssted. [[Slaget om København (1807)|Bombarderingen av København]] i 1807 gjorde at mange langs sørkysten var redde for at engelskmennene skulle gå i landet også i Norge. Mange rømte og gjemte seg i hellere, blant annet i den store [[jettegryte]]n Krigsholla ved [[Lyngør]], i Løyningshedlaren i Sokndal, i Kjelleraskensura på [[Flekkerøy]]<ref>[https://www.flekkeroy.no/histo.htm Kjelleraskesura,] [[Flekkerøy]]]</ref> og i Eikelandsholla i [[Flosta]].<ref name=TNHB21/>    

Også i 1940 rømte mange bort fra hjemmet i frykt for flybombing og tok dekning i hellere. Kjent for dette er [[Uburhedlaren]] i Oltedal og Muffehedlaren i Dirdal. Mange hellere er knyttet til historier om nordmenn som gikk i skjul for fienden under [[andre verdenskrig]]. Også våpen og [[radio]]er ble gjemt under hellere.  

Fra en fangearbeidsleir ved [[Knaben|Knaben gruver]] rømte en [[krigsfange]] fra [[Hviterussland|Belarus]] og gjemte seg i noen måneder i Tjoveheddaren i Eiken. Han fikk mat fra folk på nærmeste gård.  

=== Til dyr ===
Både sauer, geiter og kyr kan trekke inn under hellere i dårlig vær. Navn som Geitahelleren og Kalvahelleren er ikke uvanlige.

Ville dyr foretrekker som regel hi med trangere inngang, og dyrehi er vanligvis for små og for trange til bruk for mennesker. I Egersund finner en Svinsokshelleren, der «svinsoks» er et gammelt navn for «[[grevling]]»,<ref name=SAER/> jfr [[dialekt]]ordet «svintoks» for «grevling».<ref>[https://naob.no/ordbok/svintoks «svintoks», ''NAOB.no]</ref>