Redigerer Hellenistisk sivilisasjon (avsnitt)

=== Hellas ===
* ''Se hovedartikkel, [[Hellenistiske Hellas]]''

[[Fil:Alexander Sarcophagus.jpg|thumb|Detalj av Alexander på hans sarkofag, ''Alexander Sarcophagus''.]]
I konteksten av antikkens greske kunst, arkitektur, og kultur, tilsvarer hellenistiske Hellas med perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr. og innlemmingen av det klassiske greske hjemlandet Hellas av Roma i 146 f.Kr. Denne historien består av det Hellas som tilsvarer dagens moderne Hellas, det vil si området som består av det greske fastlandet, og de greske øynene i [[Egeerhavet]], unntatt en del av øyene og området som nå er underlagt dagens [[Tyrkia]].

I løpet av den hellenistiske perioden ble betydningen av det greske fastlandet innenfor den greske verden av gradvis mindre og mindre betydning. De store sentrene for hellenistisk kultur ble isteden [[Alexandria]] og [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] for henholdsvis [[ptolemeerdynastiet]]s [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Selevkidriket|selevkiddynastiets]] [[Syria]] og [[Mesopotamia]]. I tillegg var byene [[Pergamon]] og [[Efesos]] i [[Lilleasia]], øya [[Rhodos]] og [[Seleukia]] ved [[Tigris]] også innflytelsesrike. En økning av urbaniseringen av det østlige Middelhavet var et karaktertrekk for tiden.

De greske byenes nederlag for [[Filip II av Makedonia]] og hans sønn Aleksander hadde lært grekerne at deres bystater aldri igjen kunne være stormakter i egen rett, og at de måtte være forente for å bli mektige. Dog var de ulike byene for selvstendige til at en foreningsprosess kunne skje, skjønt det ble gjort flere forsøk på å danne føderasjoner.

I maktkampen etter Aleksanders død tok [[Kassandros]], sønn av Aleksanders ledende hærfører [[Antipatros]], og etter flere år med krigføring hadde han gjort seg til hersker over det meste av Hellas. Den nye makedonske hovedstaden ble [[Thessaloniki]]. Hans styre ble utfordret av den enøyde [[Antigonos I Monofthalmos|Antigonos]], også en tidligere hærfører av Aleksander, og nå hersket over deler av Anatolia. Han lovte de greske byene deres frihet om de støttet ham, og store opprør brøt ut mot Kassandros. Ved 307 f.Kr. hadde Antigonos’ sønn [[Demetrios Poliorketes]] erobret [[Athen]] og gjeninnført [[demokrati]]et som hadde vært undertrykt siden Aleksander, men ved 301 hadde et forbund av Kassandros og andre hellenistiske konger beseiret Antigonos i [[slaget ved Ipsos]], og knuste hans utfordring. Etter Kassandros’ død i 298 f.Kr. erobret Demetrios den makedonske tronen og tok kontroll over det meste av Hellas inntil han ble beseiret av et nytt forbund av greske herskere i 285 f.Kr. Herredømmet over Hellas gikk da til kong [[Lysimachos av Thrakia]], også en av Aleksanders generaler, men han ble beseiret og drept i 280 f.Kr. Den makedonske tronen gikk da til Demetrios’ sønn [[Antigonos II Gonatas|Antigonos II]] som hevdet seg ved å slå tilbake en invasjon av [[Gallia|gallisktalende]] [[barbar]]ere nordfra i [[Balkan]]. Seieren førte til antigonerne i Makedonia dannet allianse med selevkidene i Antiokia, en allianse som var rettet mot den rikeste hellenistiske makten, ptotolemeerne i Egypt. Antigonos II hersket fram til sin død i 239 e.Kr. og deretter av hans etterkommere fram til Makedonia og Hellas ble erobret av romerne i 146 f.Kr.