Redigerer Helladisk (avsnitt)

== Midtre helladisk (MH) ==
I Hellas begynte den midtre helladisk perioden med utstrakt framkomst av et folk som arkeologene har døpt [[minyere]]; en gruppe av ensfarget brent keramikk fra funnsteder fra midtre helladisk tid (EH III) har konvensjonelt blitt kalt «minyersk» av [[Heinrich Schliemann]], oppdageren av [[Troja]]. Inntil [[1960]] ble grå minyersk steingods ofte identifisert som keramikken til nordlige inntrengere som ødela den tidlig helladiske sivilisasjonen ca. 1900 f.Kr. og introduserte midtre helladisk materiell kultur til den greske halvøya; utgravninger ved [[Lerna]] har avslørt utviklingen av keramikkstiler som har vært kontinuerlig og uavbrutt. Generelt er malt keramikkdekor rettlinjet og abstrakt fram til midtre helladisk III da kykladisk og minoisk påvirkning inspirerte en rekke motiver som var krumlinjet og til dels figurativ.

Midtre helladisk periode tilsvarer i tid med [[Mellomriket i Egypt]]. Bosetninger trakk tettere i sammen og tenderte til å bygge på åskammer. Funnsteder er funnet over hele Peloponnes og sentrale Hellas, inkludert steder innlands i [[Aitolia]] som Thermon og så langt nord som til elven [[Spercheios]]. Malthi i [[Messenia]] er det eneste midtre helladiske sted som har blitt gjennomgående utforsket, men Lerna V vil også bli den form for arkeologisk sted når det er gjennomgående utforsket (Rutter).