Redigerer Helena (keiserinne) (avsnitt)

=== Constantius og Konstantin ===
Helena hadde et forhold til den romerske offiseren [[Constantius I|Constantius]], og mellom 272 og 280 fikk de sønnen Konstantin. Om Constantius og Helena også var gift, er omstridt. Det kan være at de to levde i et livslangt [[konkubinat]].<ref>Det mener [[Manfred Clauss]], ''Konstantin der Große und seine Zeit'', C. H. Beck, München 1996, S. 19; Richard Klein, ''Helena II (Kaiserin)'', i: ''[[Reallexikon für Antike und Christentum]]'', Bind 14, 1988, Sp. 355–375, her Sp. 356. [[Bruno Bleckmann]], ''Konstantin der Große'', Rowohlt, Reinbek 1996, s. 16 taler om et „langjährige[n] Lebensgemeinschaft, die unter Soldaten durchaus als eheähnliches Verhältnis galt“. Derimot mener Ambrosius av Milano, og [[Timothy D. Barnes]], ''The new empire of Diocletian and Constantine'', London 1982, s. 36, at de nok var gift.</ref> Dersom de var gift, kan Constantius Klorus ha vært skilt fra Helena i 289, siden han da giftet seg med [[Flavia Maximiana Theodora|Theodora]], som var stedatteren til keiser [[Maximian]]. Han ble adoptert og i 293 utnevnt til ''[[Caesar (tittel)|caesar]]'' (underkeiser) – slik ble det romerske [[tetrarkiet]] (det vil si et system med fire personer som styrer ett og samme rike) grunnlagt.

Da Constantius Klorus lå på dødsleiet i 306, i det som i dag er [[York]], rådet han hæren sin til å innsette sønnen Konstantin som sin øverste sjef når han selv var død. På farens dødsdag 25. juli 306 ble Konstantin utropt av hæren til overkeiser (''augustus''). Etter sin regjeringsovertakelse hentet han sin mor til [[Trier]].

[[Fil:Helena001 V.jpg|mini|Helenas [[follis]]]]
Constantius Chlorus forble hedning, men Helena lot seg [[dåp|døpe]]. Hennes sønn Konstantin seiret i 312 under [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] banner over sin motstander [[Maxentius]] i [[slaget ved Ponte Milvio]], og utstedte året etter [[Toleranseediktet i Milano]].