Redigerer Hel (underverdenen) (avsnitt)

== Balders død ==
[[Fil:Hermod before Hela.jpg|thumb|right|Hermod hos Hel, av H.A. Guerber (1909)]]

Hel er datter av [[Loke]] og [[Angerboda]], og dermed søster av [[Midgardsormen]] og [[Fenrisulven]], to uhyggelige skapninger i norrøn mytologi. Både Helheim og dets herskerinne Hel er tilstedeværende i norrøn mytologi, men det er dog ingen fortelling hvor gudinnen Hel spiller en større rolle,<ref name="Lind_96"/> bortsett fra i ''[[Balders drømmer]]'' (eller ''Vegtamskvadet'') i ''[[Den eldre Edda]]'', som er et av de korteste, men også det mest uhyggelige fortellinger. Denne myten faller i to deler. Første del er hvordan Balder ble drept ved svik av sin egen bror, forsaket av Loke. Andre del er forsoningen. Balder ble lagt på et likbål, hans kone Nannas hjerte brast og ble også lagt der. Deretter ga gudene gravgaver på bålet hvor Odin la den magiske ringen Draupne, og Tor viet det hele med hammeren Mjølner.

''[[Balders drømmer]]'' forteller om at Balder hadde vonde drømmer. Det måtte man ta på alvor. [[Frigg]] fikk alle ting til å sverge at de ikke ville skade Balder. Odin ble så urolig at han i forkledning og under falsk navn, denne gangen som Vegtam, «den reisevante», dro Odin til Helheim for å finne ut hvem dødsrikets herskerinne har dekket bord for.<ref name="Steinsland_210">Steinsland (2005), s. 210</ref> Men det var ikke Hel selv han ville snakke med og få kunnskap av, men under Hel i Nivlhel. Der manet han en død [[volve]] opp av graven og spurte henne ut. Hun var først motvillig: «Snøen dekket meg, regnet pisket meg og duggen vætet meg. Jeg var alt død lenge.»<ref name="Steinsland_210"/> Men deretter får Odin vite at det er hans egen sønn [[Balder]] som er ventet. Balder skulle dø ved hans bror Hod som banemann.<ref>Steinsland (2005), s. 49</ref> 

Det som vil skje, skjer. Balder ble drept, og gudene sørget. Odins sønn [[Hermod]] ble sendt til Helheim for å forhandle med Hel, et motiv som minner om [[gresk mytologi]]s [[Orfeus]] med [[lyre]]n som dro til dødsriket for å prøve å forhandle med [[Hades]] om la hans elskede [[Eurydike (nymfe)|Eurydike]] slippe fri fra dødsriket. Orfeus klarte det nesten, men i siste liten ble Eurydike forhindret fra å komme ut i lyset til de levende.<ref>Davidson, James (17. januar 2008): [https://www.theguardian.com/books/2008/jan/16/greekmyths.greekmythsfeatures2 «Orpheus and Eurydice»], ''The Guardian''</ref> 

Det samme skjedde med Hermod. I Hel fant han Balder sittende ved høysetet i Hels sal. Hermod forhandlet med Hel om å få sluppet Balder ut av Helheim: Hel ga ham løftet om at han skulle komme tilbake til de levendes verden dersom alle ting i verden sørget og gråt over Balder og således viste at han var elsket. Gudene oppsøkte alle skapninger, dyr og mennesker for å vise sin sorg. Kun en jotunkvinne ved navn Tokk nektet å sørge: «Tørre tårer gråter Tokk for Balder. La Hel beholde det hun har». Kanskje var Tokk kun Loke i forkledning. Således var Hermods reise til Hel forgjeves. Balder måtte bli i Helheim så lenge verden består.<ref>Steinsland (2005), s. 213</ref>

Den engelske [[Folkloristikk|folkloristen]] [[Hilda Ellis Davidson]], som har skrevet om Snorres særskilte beskrivelse av Hel i ''Den yngre Edda'', uttaler at «det virker sannsynlig at Snorres beretning om underverdenen hovedsakelig er hans eget verk» og at ideen om at de døde som kommer inn i Hel som har dødd av sykdom og gamle alder kan ha vært et forsøk fra Snorres side på å forene tradisjonen med beskrivelsen av Valhall, med henvisning til at «den ene detaljerte beretningen om Hel» som Snorre gir er den om Balder som gikk inn i Hel uten å dø av alderdom eller sykdom. Snorre potensielt brukte «en rik kilde» som ukjent for oss i sin beskrivelse av Hel, selv om den kanskje ikke fortalte ham så mye om plasseringen utover at det var en sal og at hans beskrivelse av Hel til tider synes å være påvirket ved kristen lære om livet etter livet.<ref>Davidson (1968).</ref>

Foruten at Hel har «overlevd» i vårt begrep om [[Helvete]], finnes det igjen i uttrykket ''å slå i hjel'''. Hel har åpenbart ikke bare hatt negative assosiasjoner. [[Tjodolv den kvinværske]] kaller henne for [[Glitne]]s [[Gnå]]. Glitnir er navnet til [[Forsete]]s hall, og Gnå er en av de 16 åsynjene som Høy nevner i ''Gylvaginning'' da han blir utspurt av Gangleri [[Odin]]. Om Gnå kan antyde den fagre siden ved Hel, kan Sinmara være en antydning om det mer grufulle aspektet.